Lørdagskos

Vi har hatt en superbra lørdag. :-) Først hadde vi en avtale med Martha og Ask. Og det ble en ny tur i Kroken alpinbakke. Det er lite snø og mye is så det er bare bamsebakken som er åpen. Vi tok turen i en av de andre bakkene og ble derfor ikke forstyrret av hverken ski eller brettkjørere. Og som vanlig var guttene glade for å se hverandre :-)

"Muttern" kan du bli ferdig med de kameragreiene, jeg har IKKE tid til å sitte her!

På turen treffer vi på ei Berner Sennen tispe på 3 år som guttene får hilse på. Hun er akkurat ferdig/ på slutten av sin løpetid så guttene synes hun lukter faaantastisk deilig. De kappes om å stikke snutene sine i baken hennes...noe hun ikke synes særlig om...fullt forståelig om du spør meg :-) Og mens Ask er den mest amorøse av de to guttene så er Felix den som forsøker å få igang litt lek( innimellom de gangene han har snuten opp i baken hennes). Tispen vil hverken leke eller ha annen oppmerksomhet fra guttene, og da vi matmødrene er ferdige med å prate så forsøker vi å gå hver vår vei.
hehe... og det er nå Martha og jeg får se hvor dårlig innkallingen på våre gutter er. De vil slettes ikke følge oss videre oppover i bakken, neida de har lyst å være med Berner tispen hjem. Og de danser lykkelige rundt henne nedover bakken....
Jeg synes det bare blir dumt å stå å skrike etter en hund som ikke kommer så jeg tar beina fatt og går ned og henter Felix, Martha innser at heller ikke hun har andre valg og henter sin amorøse unge herr Ask. Med Berner tispen ute av syne så får guttene igjen springe løs. Og Ask som ikke helt kan glemme sin nyeste flamme finner fort sporene etter henne og blir gående med snuten nedi bakken der hun har gått resten av veien oppover til det punktet hvor vi snur. Felix er ikke så interessert så han springer litt til og fra. Han forsøker å få igang litt lek men det er ikke Ask særlig interessert i akkurat på dette tidspunktet.

På veien ned igjen så leker de litt igjen men vi ser helt klare tegn på at de slettes ikke har glemt av at den flotte tispen er der fremme ett sted :-) Nå er også Felix opptatt av ferten etter henne og han har i perioder god fart nedover bakken. Men han kommer på innkallingene og det er jeg veldig fornøyd med :-)

Etter turen kjører jeg og Felix for å møte Stine og Diego for å trene litt lydighet. Og siden jeg og Felix har hatt flere dårlige kjempedårlige treningsprestasjoner på stedet der NRH treningene har foregått så har vi avtalt å møtes der...Dette skal ikke bli stedet som assosieres med tull, tøys,fanteri og en usikker matmor.
Jeg tar ut Felix og han får hilse på Stine og vi prøver Diegos trekksele og hans nye Hurtta dekken. Jeg har klaget og levert inn Felix sin trekksele fra RuffWear fordi innstillingene på selene stadig må justeres. De sklir ut under bruk og på den delen som er festet i meg så kan jeg ved hjelp av håndmakt dra reimen som holder linen ut av spennen. Dette er ikke godt nok og de på XXL var enige med meg så jeg fikk tilgodelapp på summen som selen hadde kostet. Og siden jeg har sett på en slik sele som Diego har, en NonStop sele så er det greit å få prøvd den på Felix før jeg kjøper den. Jeg har også sett på det nyeste dekkenet fra Hurtta og Stine kjøpte et slik til Diego før jul så jeg fikk prøve det for å se om den str jeg hadde tenkt ville passe til Felix.
Etter prøving av utstyr leker Felix og jeg litt før vi trener litt lineføring/fri ved fot. Stine tar ut Diego for at vi skal få forstyrrelser, og på den måten får Stine og Diego også en liten treningsøkt :-)
Vi har ikke en helt perfekt fri ved fot økt, han detter litt ut innimellom men følger meg greit likevel. Og til slutt får vi til noen passeringer der Felix er konsentrert og har fokus på meg selv om Diego passerer bare en meter unna. Perfekt :-)
Etter litt vann og hvile i bilen for Felix, tar vi en apportøkt. Etter ettpar feilslag/halvgode gjennomføringer så får vi det tilslutt til :-) Felix får beskjed om å sitte, jeg går fra han, han får det han skal apportere av Stine. Når jeg ser at han holder gjenstanden roper jeg apport og han kommer til meg, setter seg og belønnes mens han holder gjenstanden. Lykke og ekstra glad er jeg for å se at han ikke tygger på gjenstandene :-))
Vi får også tid til ettpar innkallinger som lykkes :-) Og vi avslutter med 2 korte fellesdekk. God avstand på første. Han vil først ikke ligge men blir liggende når jeg står vedsiden av. Vi tøyer bare strikken til 2 minutter. Etterpå, ny dekk denne gangen nærmere. Denne gangen legger han seg men han tåler ikke forstyrrelsen som Sine utgjør der hun går til og fra sin hund. Vi forsøker igjen og jeg belønner/roser han litt oftere og han blir liggende. Heller ikke nå ligger de mer enn 2 minutter men jeg er kjempefornøyd. Dette er ingen kjempebragd men i forhold til hvordan treningen var for 2 dager siden så er forskjellen som fra helvete til himmelen :-))

I tenkeboksen...

Hadde en forferdelig trening igjen i går.. Jeg er virkelig dårlig på lydighetsbanen...og spesielt i enkelte tilfeller...hva jeg mener med det kan noen av dere få vite i private meldinger, men jeg har ikke lyst til å ta det offentlig.
Onsdag hadde vi en bra trening, også det var lydighetstrening, og jeg var så fornøyd med meg selv og lille Felix. Men, med tanke på gårdagens katastrofalt dårlige prestasjon så innser jeg at vi ikke vil klare alle delene i appellen før 10 februar..om noen overhode... 10 februar er nemlig påmeldingsfristen for årets hovedkurs vinter og vi må ha bestått appellen om vi skal ta B kurset den uka. Og siden vi ikke får på plass appellen så blir det ikke noe B-kurs og heller ikke hovedkurs. Vi kunne trengt treningen det er ikke det, men nå må jeg se å få gjort den appellen ferdig og konsentrere meg om det. Å reise på samlinger er dessuten dyrt og jeg må bruke dyrebare feriedager. I år får jeg bruke de feriedagene på noe annet.
Det er et enormt nederlag for meg dette, men jeg har bare meg selv å takke. Det er jeg som ikke får det til.
Hva det vil komme til å bety for lavineutdanningen vår skal jeg tenke litt mer på. Det er mulig at jeg legger videre godkjenninger på Lavinedelen på hylla, frem til vi har bestått A i ettersøk. Har man A i en gren kan man ta A i de andre grenene uten å ha tatt B kursene. Nivået må likevel være så bra som A, så det betyr at vi må fortsette å trene men at vi ikke kommer til å ta prøver før vi kan ta A'en.

Noe annet jeg har vært i tenkeboksen for er Felix sine C albuer. Snakket med veterinæren i dag, vi så på bildene sammen og jeg stilte de spørsmålene som har kvernet rundt i hodet mitt fra jeg fikk diagnosebrevet fra NKK.
For det første så er det å ha artrose i albuene værre enn å ha artrose i hoftene.... så det hadde vært bedre om han hadde hatt C hofter :-/  MEN, forandringene i albueleddene hans er så små, ikke fullt 1mm.
Hvorvidt jeg burde fortsette å trene han frem til en redningshund fikk jeg ikke noe entydig svar på, men jeg fikk noen hint om hva jeg burde være forsiktig med og hva jeg burde unngå.
Samtidig var veterinæren veldig klar på at vi skulle fortsette å trene, musklene er viktig for stabilisering av leddet, så jeg må ikke låse han inne i leiligheten og la han bli en ren sofahund.
En strek i regningen er at han ikke bør bære kløv.... Og "poff" der forsvant drømmene om fremtidige fjellturer der Felix tok sin del av mat og turutstyr til fjells.. Her skal nok matmor få bære alt selv og unge herr propell skal bare få springe og leke ... nesten, Adam var jo ikke lenge i paradis... det blir nemlig ikke så enkelt for Felix, han skal nok få jobbe på fjellturer selv om han ikke skal bære mat og telt.. FOR han kan dra, det å dra pulk er helt greit og gå forran meg i line med trekksele. Så det kommer til å bli hans jobb når vi er på tur...hjelpe matmor fremover ;-) Å sykle med han på siden av sykkelen skal jeg unngå om han lener seg utover. Jeg må tenke på at han skal ha lik belastning på begge albuene. Mulig en Kickbike er tingen??

Vi fortsetter treningen vi har påbegynt og så holder vi øye med albuene, i tillegg  forsøker jeg å styre unna de øvelsene som gir størst belastning og risiko for ytterligere skade.

Som jeg har sagt før:  Ingen av oss vet hvor lenge vi lever, og mens vi lever så skal vi ha det morro, livet skal være godt og vi skal LEVE mens vi gjør det.