Brosmetinden

Kveldstur.

Fra parkeringen på Gløshaugen. Utsikt ned mot Tromvik

På vei oppover. Vi aner Rekvik langt der nede. 

Nydelig midnattsol 

og fineste Felix <3

Midnatt og tur

Ryper er verdt å bruke litt tid på synes Felix...

Etter å ha jaget opp rypene finner Felix en gammel slitt og gjenglemt ball. Hans store lykke og en annens tap. :-)

Back on track

:-) Dagens runderingstrening/ meldingstrening: Jeg har ettpar ganger den siste uka kjørt korte økter med meldingstrening utenfor skogen. Jeg må bruke en sterkere belønning inne hos meg for å få Felix til å ville komme inn til meg med meldingen etter at vi startet med påvisning.. ( Ref innnlegget: Rundering)
Å skulle belønne med noe som er så morro som ball eller kong er ikke bare bare. Er han riktig "høy" i utgangspunktet så går han nesten ut av sitt gode skinn for å få ta i den ballen/kongen...OG det er ikke alltid at han husker på hva han SKAL gjøre men viser "selvstendighet" med å gjerne hente selv( les hoppe etter ballen, stupe ned i lommen der ballen ligger osv..) I tillegg er det kjempeutfordrende for han å skulle holde løsbittet når han blir så gira.
Idag var turen til at vi skulle forsøke dette ute i runderingsløypa. På det første slaget husker han veldig godt forrige ukes morro  og tok på eget initiativ ansvar for påvisning...Ikke helt etter planen, men i dag fikk jeg kalt han inn til meg igjen. På neste slag ser det ut for at han har skjønt tegninga. Han springer ut, finner figuranten, henter meldinga, bringer den inn til meg og jeg belønner med ball og lek inne på midtlinjen. Jeg ser at jeg må jobbe mer med innkomsten, han setter seg vansligvis litt i fra meg, men i dag holdt han større avstand til meg og han måtte oppfordres til å sette seg. Men bortsett på det første slaget så gikk han ikke bananas, han lukket ikke ørene og vi klarte å samarbeide på tross av hans iver. Han fikk ett slag hvor han etterpå fikk vise, og belønningen ute hos figuranten var "bare" godbiter. Etter dette slaget så fikk han 3 nye slag hvor belønningen foregikk på midlinjen, av meg med lek og ball.
Løsbittet sitter litt lett i munnen på han og han må på flere av slagene plukke opp bittet men han får tilslutt meldingene med seg helt inn. Han "tuller" ikke utover dette, selv om det nok koker litt i hodet hans. Og matmor er kjempefornøyd med at bytte av belønning inne på midtlinjen og ute hos figurant ser ut til å være oppskriften på hvordan vi skal få runderingsøvelsen i boks :-)

Tur

Turer blir det også tid til mellom jobb og trening. Det er ikke alltid jeg husker på å ta bilder eller å ha med meg mobil eller kamera.  Men her er først noen bilder fra natt til 18. mai. Bildene er tatt på en liten topp kalt Trehjørningen.

De neste bildene er tatt på kveldsturen til Varden, 25 mai.

Oppe på Varden. Utsikt mot byen og fastlandet.

På vei ned og hjem igjen. Utsikt mot Kvaløya.

Lille vakre vene.

Sportrening

I sportreningen så øver vi på vinkler igjen. Jeg oppdaget at han gjerne tar snarveier og "slurver " litt i noen vinkler. Vi må derfor jobbe med dette. Jeg har også slitt litt med å finne tilbake til hvordan det føltes når Felix er på sporet.
Det begynner å løse seg nå. :-) Sporene vi går nå om dagen er 500-600 meter. De er fulle av vinkler og gjenstander. Og også der ser jeg at vi må trene. Han går ofte over gjenstander av gummi,plast og metall  mens han nesten aldri går over gjenstander av tøy.

Bildet er fra dagens trening. Vi har gått et spor med 8 vinkler og 8 gjenstander . Det er varmt og tørt så  Felix er sliten og fornøyd :-) <3

De neste bildene er etter sporgåing 26.mai. Belønning etter vel gjennomført spor er favorittballen.

Rundering

:-) Det er mange måter å trene inn runderingsøvelsen på. På vår vei har jeg valgt en metode som krever at hunden kan apportere før han begynner med rundering. Vi ser på dette som en lydighetsøvelse der hunden skal "hjernevaskes" til å springe rett ut, og mens hundefører går fremover i løypa så henter hunden løsbittet/meldinga hos figuranten og kommer tilbake til hundefører. Belønningen skjer inne hos hundefører. Dette for at hunden skal holde på løsbittet hele veien inn til hundefører. Hunden skal også holde løsbittet til han får beskjed om å slippe eller til han blir belønnet. Man sender ikke hunden ut på visning, men man sender hunden ut på motsatt side og repeterer øvelsen. I innlæringen starter vi med at figurantene sitter synlige og ikke for langt ut, og når hunden har forstått hva han skal gjøre så trekkes figuranten gradvis lengre ut i terrenget. Etterhvert sitter figuranten i skjul og man kvalitetssikrer at hunden har forstått oppgaven og klarer å holde løsbittet(meldingen) hele veien inn. Vi øver derfor med sittende, stående, gående og liggende figuranter, vi øver på grupper, folk som snakker, figuranten  oppe i et tre, vi øver på industriområder og plasserer figuranten inni rør, oppi store traktordekk, på lasteplan osv. Her er det bare hundeførerens fantasi som setter grenser. Og vi forsøker å lage til situasjoner som hunden kan utsettes for i en fremtidig leteaksjon. Vi øver i flatt og bratt terreng, i oppover og nedoverbakker. Over bekker,trestokker, i ur tett skog, kratt og gress.
Hunden får funn av figurant hver gang (om den springer rett frem) og dette er endel av hjernevaskingen, de skal lære at om de springer rett ut fra der mor eller far har sendt de ut, der finner de figurant.
Når disse tingene "sitter" utvider vi med tomslag , flayers og man begynner å la hunden springe ut på visning. Dette er også tiden for å lære hunden å ta fastbittet. Og det er til disse to siste momentene vi er kommet.
Vi har de siste treningene latt Felix springe ut på visning og tidligere denne uken så gikk dette helt galt.
Han var kjempehet da jeg tok han ut av bilen og og det første slaget gikk greit bortsett fra at løsbittet ble slått ut av munnen hans da han passerte litt for tett opptil ei buske. Jeg sendte han derfor ut på nytt og på andre forsøk gikk det helt greit. Jeg sender han deretter ut på visning og han belønnes hos figurant med lek...Og det var dette som ble ALT for gøy. Etterpå hadde han ikke lyst å komme helt inn til meg med meldingen, og kom han inn så hadde han ikke tid til noen avlevering av løsbittet. På det 2 slaget forstod vi at dette ikke gikk. Visningen ble alt for gøy og leken med figuranten ble sterkere enn meg. Vi gjorde en kjapp revurdering av treningsopplegget mitt denne dagen og fant ut at vi skulle gå tilbake og igjen bare belønne på midtlinjen... Men den unge herr Felix glemte ikke hvor morro det var å leke med de han fant der ute i skogen. Det hele kulminerte med at han ikke ville springe inn til meg med løsbittet overhode. Han satte seg rett og slett ned foran figuranten, med løsbittet i munnen og ventet på belønningen... Når det ikke hjalp å sitte så forsøkte han å ta belønningen selv...han kan være ganske pågående og på den stående figuranten ble det hopp og sprett i forsøket på å finne kong og ball. Vanligvis er han også veldig lydig i skogen og jeg klarer vanligvis å rope han inn, men når ga han blanke f... i meg og jeg måtte gå ut til figuranten som satt helt i ro for å hente han. Da hadde vi i forkant forsøkt å gå helt tilbake i kjeden og tok to repetisjoner på at han skulle hente løsbittet hos en figurant som bare satt 10 meter unna. Dette gikk helt fint. Og belønningen fikk han igjen inne hos meg.
Etter å ha hentet han hos figurant bar det rett i bilen med unge herr Felix. Og jeg havnet i tenkeboksen for hvordan jeg skal løse dette. Planen min nå er at jeg skal gå tilbake til å belønne hos meg. Men jeg skal bytte belønning. Ballen og kongen skal heretter ligge i mine lommer, de skal ikke være ute hos figuranten. Det gjenstår å se om vi får til dette eller om han blir så "heit" at han går bananas når han ser meg med favorittballen. Jeg har nemlig ikke meldingstrent med at jeg har hatt ball eller kong som belønning, jeg har belønnet han med godbiter på midtlinjen. vel vel, jeg tenker jo at jeg skal få dette til og planen går ut på at når jeg nestegang sender han ut på visning så har figurantene godbiter i lommene og ikke ball eller kong som får det til å boble over i hodet på lille vakre vene. = alias Felix

Den nordnorske sommeren

Jeg elsker den nordnorske sommeren :-) Vi har fantastisk flott vær om dagen og solen skinner dag og natt fra nesten skyfri himmel.
Forrige natt hadde jeg utrykning på jobb og kom hjem igjen ca kl 04. Jeg tok da Felix med meg for en liten tur. Fant ut at jeg likegodt kunne gå tur da heller enn å bli vekket av en sulten og tissetrengt hund kl 08. :-)

Verdens fineste <3

Barnehagens Lavvo, Grøtsundet og mårrasola :-)

Siden vi har lysløypa alene så får Felix være løs.

"kommer du eller?" 

..det er mye å stikke snuten sin inn i ..

..og lukter som skal følges opp...

Tid for matmor å sove litt, siste bildet er fra trappen hjemme. Klokka er 04.30.

Vi trener :-)

Vi trener igjen, men bare spor, rundering og rene overværssøk. Lydigheten har jeg ikke kommet igang igjen med. Men jeg jobber med meg selv ...
De to første sporene våre i år gikk ikke så bra. Jeg gjorde det nok litt for vanskelig. Men når jeg gjorde det litt lettere så fikk vi det til :-) Han er litt "heit" i starten( ikke noe nytt) men går knallbra når han får satt seg på sporet. Plukker gjenstander som bare det og finner sluttene om ikke sporet er for langt. Sporkondisjonen er ikke på topp etter vinterdvalen. Men dette er jeg sikker på at løser seg. Vi får bare gå flere spor og justere litt på kravene til sporkonsdisjonen er tilbake der den var i fjor høst. Også jeg var litt "rusten" i sporgåingen men nå begynner også jeg å komme meg.
Runderingen er kjempegøy. Vi gikk noe tilbake den første dagen, men allerede da så vi at han ikke hadde glemt hva oppgaven gikk ut på og vi kunne dermed avansere ganske kjapt. Han springer i herlige rette slag, han går langt ut, bruker nesen og finner figuranten, tar løsbittet, trekker litt fremover og kommer tilbake til meg uten at jeg trenger å si ett eneste ord:-)) Inne hos meg setter han seg, holder løsbittet og holder det til han får sin belønning. På min "vis" kommando så stormer han ut igjen til figuranten. Og der ute er det lek med ball/kong til jeg kommer..
Vi har også begynt med "flyers". De gikk ikke så bra de første slagene siden han for det første ikke helt forstod oppgaven og jeg ikke helt klarte å koordinere kroppen min slik at passeringen hans over midtlinjen ble mest mulig uforstyrret. Men, også det fikk vi bedre til etterhvert. Felix er litt kjappere til å "forstå" øvelsen enn jeg er til å få til bevegelsene mine inne ved midtlinjen :-) Igjen er det altså føreren som hemmer progresjonenen :-)... jajaj, men, øvelse gjør mester så jeg får det nok til jeg også. Jeg må bare ta tiden til hjelp.
De overværs søkene vi har gjort har også gått bra. Og det er herlig å se han sette fart når han får beskjeden: "søk"! Nesen høyt, og hvor han jobber :-) Også i miljø som er utfordrende for han så gir han ikke opp. Han søker, og kommer seg tilslutt helt inntil figuranten hvor han finner løsbittet. Deretter er veien tilbake til meg nesten bare en seiersdans. Og visningen er julekveld og 17.mai, alt på en gang.

Vi har de siste ukene hatt flere oppturer enn nedturer. Og jeg koser meg med treningen:-)
Vi skal trene mer på "flyers" og vi skal snart "putte på han fastbittet". han har jo lenge hatt fastbittet hengende rundt halsen ,men dette har bare vært for at han skal bli vant til å ha det hengende der. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før han skjønner hva han skal gjøre :-)

Treningsglede...

... eller rettere sagt mangel på glede. Bølgedalen min er dypere enn først antatt. Og jeg kommer ikke opp igjen :-( Vi trener ikke, eller mer riktig sagt, vi trener ekstremt lite. Litt trening blir det på de daglige turene våre, men ikke lydighetstrening eller søkstrening.
Det "gode" med at vi ikke trener er at Felix er blitt mer stille i bilen. Han stresser riktignok enda og piper litt, men han bjeffer ikke lenger. Han har stakkars ingen store forventninger til disse bilturene for tiden.

Jeg har planer om å trene lydighet, men det har jeg også hatt de siste 3 mnd...uten at det har skjedd så veldig mye. Og jeg har planer om spor og søkstrening.
Til helgen SKAL Felix få gå årets første spor på barmark. Og selv om jeg mangler treningsglede for tiden så ser jeg frem til treningen.Jeg håper at den blir bra, så bra at vi kommer oss igang igjen... x fingrene for oss..dvs meg.

Hva skjer?

Ja, nå er det lenge siden forrige blogginnlegg. Og hva har vi gjort siden sist? Ikke så veldig mye må jeg innrømme. Jeg sliter litt med å komme ut av "hengemyra". 

Vi går flere turer hver dag, og trener litt hver dag men det er laber intensitet på treningen og resultatene uteblir derfor. 

Søk etter gjenstander. 

 Felix elsker å sitte ved verandadøren og titte ut på det som skjer i gata og hos naboene. Vi har drevet med litt hoppetrening og stolen har vært ett av "treningsfeltene" våre. Og da jeg satte stolen foran verandadøren så hoppet han opp av seg selv. :-) Jeg tror han oppdaget at han fikk bedre utsyn for han har ved flere anledninger benyttet seg av stolen :-)

"Snakker du til meg?" "Fotoseanse sier du..."

"...oki, skal bare snu meg"

" og det hadde vært fint om du fortet deg, det skjer nemlig saker ute!"

Av og til går turen vår opp til Varden, Tromsøyas høyeste punkt. Her har vi fin utsikt mot bykjernen og fastlandet.

Utsikt fra Varden en sen kveldstime.

Og så deltar vi på litt søkstrening. Siden jeg er litt i kjelleren med tanke på motivasjonen så har det blitt lite oppmøte på lavinetreningene, men vi har vært noen ganger. De første gangene opplevde jeg en nedtur. Felix surret bare i føttene mine, vi kunne se at han slo på ferten men han fulgte ikke opp, og selv om han markerte hvor ferten kom fra så var intensiteten i gravinga laber. Jeg fikk meg en vekker og vi har etterpå vært flinkere til å komme på søkstreningene. Jeg har også selv laget noen felt med utåndingsfert og gjenstander for forsøke å øke hans graveiver. Og det ser ut for at den treningen sammen med mer trening har hatt effekt. På siste lavinetrening var han heldigvis på samme nivå som i fjor da vi avsluttet lavinesesongen.

Lavinetrening betyr masse graving, dette er en hundehule. Anker med kjetting, festet innerst i hulen for at  hunden ikke skal komme seg ut av hulen.

Vi har også gått litt på ski. Noe både Felix og jeg synes er morro. Han holder en voldsom fart i starten, men roer seg etterhvert når han begynner å merke at han har nesten 70 kilo på slep ;-)

I godt driv fremover :-)

Og så koser vi. :-) 

Felix koser seg med et tyggebein.

 Når været er for dårlig til å dra til fjells for å trene så trener vi i byen. Vi har hatt noen dager med masse regn, snø og vind og da blir forholdene i fjellet for farlig. I byen gjør vi overværssøk i miljøer som også gir utfordringer.

Her er vi på byens skipsverft hvor det også er en molo hvor det ligger både store og små båter.

Vi trener også på industriområder rundt om i byen. Her er vi på kommunens  "bydrift" arealer hvor det lagres rør, tanker,busskur,hengere, ploger, søppeltønner mm.

Og så koser vi enda mer :-) <3

Helgens trening har vært skutertilvenning. Og vi tenkte at vi skulle se om vi fikk Felix frivillig opp på skuterhengeren. Og mens de andre kjørte skutertilvenning og søk så hadde jeg mer enn nok jobb i forsøkene på å få Felix opp på hengeren.  Han har ikke mye tillit til meg i den saken der :-/

" godis sier du?...oki, eg kan iallefall strekke meg over sleden, men du får ikke lurt meg..."

" så lenge du står oppreist så kan eg og komme oppi.."

"ikke faen!"

dette var jammen meg ikke enkelt sier matmora og klør seg i hodet ;-)

"kan ikkje du bare sitte på, så springer eg etter? Det fungerer fint det også" Sier Felix og insisterer på å IKKE sitte på sleden... Han har ikke forstått det at om han hadde satt seg på sleden så hadde han fått gjort søk i lav fart.. OG søksarbeid er jo egentlig noe han synes er kjempemorro...