lørdag 22. desember 2012

En smule utålmodig og frustrert.

Leser så øyet blir tørt og sårt og likevel finner jeg ikke ut av de ulike graderingskalaene som brukes for å gradere albueleddsartrose. I Norge graderes den (visstnok)slik : A, C, D og E (A = fri, C = svak,  D =middels, E= sterk grad.)
Og i Sverige graderes den slik:
0 inga påvisbara förändringar
I lindriga benpålagringar, upp till 2 mm 
II måttliga benpålagringar, 2 - 5 mm
III kraftiga benpålagringar, över 5 mm

Kan jeg gå ut fra at C da tilsvarer 1? 
Hvorfor brukes ikke samme system??.. Er en tanke irritert! Jeg er ikke skapt for å vente og jeg hater det!!

Noen som vet?


God Jul

Felix og jeg vil ønske alle våre venner, familie og lesere en riktig God Jul! <3
Ta vare på hverandre, ha det morro, le, spis og kos dere masse  :-)
Vi skal som vi gjorde i fjor feire julen sammen med familien og gleder oss til det.

Felix har "nisset" noen gaver til sine beste venner :-) 


Vintersolverv

Årets korteste og mørkeste dag var veldig bra fra starten av,og siden dagen i morgen allerede har begynt og vil bli både lysere og lengre så gleder vi oss til den.
Dagen i dag, startet vi sammen med Martha og bestevennen Ask.

Bestekompiser <3



Nede ved bilene igjen så er det akkurat nok tid til litt mer lek :-)


en "hundehaug"


Felix er veldig glad i sin venn :-)
Takk for turen Martha og Ask :-)

fredag 21. desember 2012

Den mørkeste dagen i året.

Vintersolverv-årets korteste og mørkeste dag... Og den ble mørk på mer enn en måte. Fikk resultatene på røntgenbildene av Felix sine albuer, det gav ikke godt nytt. AD C/C  :-(
"Svak grad av albueleddsartrose.
Lidelsen angår begge albueledd."
Da jeg fikk tørket tårene så ringte jeg veterinæren og jeg skal innom der etter jul slik at vi sammen kan se på bildene. Jeg trenger også en samtale for å få avklart hva dette innebærer for Felix, for oss og for hans fremtid som en blivende redningshund.
Jeg klarer ikke la være å tenke på hva og om jeg kunne gjort noe annerledes og de tankene skaper skyldfølesle og sorg for den fineste lille vennen min. Jeg tror ikke han har vondt og han halter ikke, og med treningsråd og veiledning så skal han få lov til å gjøre det han elsker så lenge han kan. Men jeg hadde tenkt at vi skulle være lenge sammen så det er mulig vi må inngå noen kompromier slik at leddene hans ikke blir veldig mye værre,veldig fort, han skal ha et godt liv og han skal få gjøre det han elsker mest her i verden, nemlig å springe i skogen å finne folk.


torsdag 20. desember 2012

HD A/A

Resultatet av røntgenbildene for hoftene foreligger allerede. Felix har A hofter!! Jippi!! Jeg er så glad :-)

Synes det er litt rart at ikke resultatet for albuene kommer samtidig, men jeg skal ikke gruble for mye på det men glede meg over det fine resultatet for hoftene. Og så håper jeg at resultatet for albuene blir like bra :-)

Dyrlegebesøk

Mandag den 17. desember var vi på dyreklinikken for den årlige vaksinen og for å få røntget Felix sine hofter og albuer. Først var det opp på vekta, og i motsetning til forrige gang vi var der hvor han ikke vill opp på vekta, så gikk han dit av seg selv da jeg jeg styrte oss mot den. Jeg har trodd at han hadde gått opp litt fra i sommer da han var ca36 kg. Men det hadde han ikke, han hadde gått lit ned. Vekten stoppet på 34.8kg. Felix er og blir en liten gutt :-) <3 Å ta røntgenbildene gikk greit, og mens han sov så fikk han vaksinen sin og fikk klippet ned klørne. Veterinæren syntes bildene så bra ut, men hun studerte de ikke ordentlig så vi får vente i spenning noen uker før vi får resultatet. Jeg har gruet meg til dette og tenkt masse på om jeg har kjørt han for hardt da han var yngre. Om turene vi har tatt har vært for lange og slitsomme.. Jeg har også sett at han fortrinnsvis løfter på høyre bakbein når han skal tisse, og da han begynte å vegre seg for å hoppe så tenkte jeg de mest negative tanker. Jeg var sikker på at han hadde smerter og/eller en skade. Nå tror jeg imidlertid ikke at vegringen for å hoppe skyldes smerter men minnene om hans lavtflyvning i line over verandagelenderet. Hvorfor han foretrekker å tisse med høyrebeinet opp, det er mer usikkert. Er det blitt en vane? Et resultat etter bittskaden i høyre hofte i fjor? Er usikker, og uansett hva resultatet blir av de bildene så skal det bli godt å vite. MEN, jeg håper jo av hele mitt hjerte at bildene viser at hoftene og albuene hans er ok. Håper, håper, håper!!!

Må fortelle om bursdagsgaven hans, pipefotballen. Han elsker den :-) Og da vi skulle legge oss lørdagskvelden så kom han med den i munnen da jeg sa at vi skulle legge oss. Han ville så veldig gjerne ha den med inn, men der satte matmor foten ned, det var ikke aktuelt. Ingen herjing med pipeball på soverommet!!

lørdag 15. desember 2012

Felix 2-år

I dag feirer Felix, resten av Silogårdens F-kull og Felix sin bestevenn Ask 2 år. Gratulerer til alle sammen :-) <3
Felix har feiret sin dag med tur, trening, lek og litt ekstra godt å spise. Han har selvsagt fått en liten gave, en liten fotball med lyd. Mulig jeg kommer til å angre kjøpet av leke med pipelyd for det viser seg at Felix elsker den og det betyr at det har vært endel støy her i ettermiddag :-) Jaja, erfaringsmessig så varer jo ikke slike leker alt for lenge så....
Jeg hadde planer om en fjelltur i dag, men jeg har slått av vekkeklokka i søvne og sov til kl 11 :-/ Vi har bare noen timer med dagslys nå derfor må en være klar og på vei ut senest kl 10 om en skal få gjort noe mens det enda er lyst. Det ble istedenfor en litt kjedeligere tur for bursdagsgutten, men jeg har tenkt å gjøre opp for det om ikke så alt for lenge. Etter tur og litt trening så dro jeg på julegavehandling. 2 timer og 8 julegaver seinere så var jeg klar for å ta med Felix for å trene litt sammen med Stine og Diego.
Stine har et stykke vei å kjøre så Felix og jeg tok oss en liten miljøtreningsrunde på området der vi hadde avtalt å møtes. Møteplassen er et industriområde hvor det står lagret de mest utrolige ting. Ting som en kan hoppe opp på, gå på og krype igjennom. Felix har jo en "greie" når det gjelder det å skulle hoppe opp på noe eller hoppe over noe så jeg forsøker nå så ofte jeg kan å finne ting som han kan hoppe opp på eller over slik at han skal komme over den redselen sin. Jeg har muligens kommet på årsaken til hvorfor han er redd.Vi hadde nemlig en episode da vi var på besøk hos min søster i Sarpsborg, hvor han hoppet over verandagelenderet og først havnet i en nyklippet hekk, og deretter i  bakken...men hvor han nok ble litt "hengende" fordi lina var for kort.... det kom ikke så mye som et pip fra han da det skjedde, men dette er den eneste grunnen jeg kan komme på som kan ha gitt denne redselen for å hoppe. Det må jo ha gjort vondt, både det å treffe de kvasse nyklipte greinene i hekken og å bli delvis hengt etter lina. Lina var lang nok til at han ikke ville ha blitt hengt om han hadde stått oppreist, men da vi koblet han løs så satt/hang han mest etter lina. Rimelig fortumlet. Stakkars. Han var i line fordi verandaen deres har to åpninger og de har ikke gjerde rundt eiendommen så om han skulle være sammen med oss så måtte han stå fastbundet. Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at han kom til å hoppe over verandgelenderet som sikkert er 80-90 cm høyt. Jeg tenkte derfor ikke på å sjekke om lina var så lang at den rakk bakken på andre siden :-/ Jeg har lært nå da, jeg kommer ikke til å gjøre samme tabben igjen. Og jeg er sjeleglad over at det ikke gikk værre. Han kunne jo ha skadet seg alvorlig.
Nå når jeg er klar over hva som kan være årsaken til hans redsel så har jeg større tålmodighet med han og jeg forsøker å få han til å forstå at det ikke alltid er farlig å hoppe opp på eller over ting. Og iallefall ikke om jeg ber han om det.  Og det går fremover :-) jeg sørger for at han alltid skal lykkes, og om han vegrer seg så kommer han alltid etter om jeg klatrer opp først. Og har han først hoppet en gang så kan han gjøre det igjen og igjen også uten at jeg klatrer opp først. Det gleder hjertet mitt når jeg ser hvor morro han synes det er når han våger og hvor stolt han blir over å  mestre.
Lydighetstreningen med Stine gikk sådær, jeg sliter virkelig på lydighetsbanen. Jeg suger faktisk....
Det gikk riktignok ikke så ille i dag som det gjorde på torsdagens trening og da var jeg helt nede i den mørkeste undergrunnen etter treningen. Og tanker om å gi opp denne treningen var dominerende.... men en natts søvn dempet alle de depressive tankene så jeg forsøker litt til.
På tross av at jeg ikke er like pessimistisk nå så erkjenner jeg at dette får jeg virkelig ikke til og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal få til appellen som går av stabelen i februar og som vi MÅ bestå om vi skal ta B-prøven i Lavine og B-prøven i ettersøk. Men, det som gradvis ser ut for å bli bedre er Felix sin mestring av å bli "tafset" på. Jeg bruker "omvendt lokking" og øyenkontakt med meg for å få han til å sitte i ro når andre skal ta på han, og han rygger ikke for tiden! :-) jeg håper det varer.... I tillegg trener jeg med klikker når jeg berører han på hodet, på snuten, på ørene og når jeg løfter på leppene... At jeg ikke har tenkt på dette tidligere er jo bare trist, men men forhåpentligvis så vil han med mer trening ikke bare tolerere men også sitte i ro på tilgjengelighetsprøven.

Vel vel..nok elendighet :-)
Her er noen bilder av dagens bursdagsbarn <3

Bursdagsgutten og hans nye fotball :-)



Dette var morro synes Felix :-)
 Miljøtrening. Vi går omkring på området og jeg velger ut forskjellige saker som jeg tenker at er greie ting for Felix å hoppe opp på. Og jeg begynner med ting som er ganske lave for gradvis å øke utfordringene. Han hopper opp på alt i dag, riktignok må jeg opp først. Men når han først har hoppet opp en gang så trenger ikke jeg opp flere ganger.
Disse betongbjelkene ble en utfordring men etter litt sutring over at han egentlig syntes det ble litt skummelt så kom han opp. Flinkingen :-)<3

Se på meg mor!! Eg kom meg opp!! Juhu!!

..må bare sjekke forholdene..

..."jada eg kan sitte mens du fomler med det der apparatet ditt men bare ikke tro at eg skal sitte å se på deg, eg har annet å gjøre"..
Da vi kom hjem fra treningen var det tid for mat og litt leking med den nye fotballen før han fant plassen sin og sloknet. Litt sliten :-) Siden han har kort ladetid så regner eg med at han snart er på farten igjen og da skal han få en grisehaleå kose seg med. Bursdag er bursdag og da skal en kose seg hele dagen :-) <3

Like før midnatt ble det tid for litt godis :-)
..nam nam ..Felix gjør hva som helst for en grisehale :-)

tirsdag 11. desember 2012

Mørketidstur til Sørtinden.

Felix og jeg har flere ganger den sisten tiden tatt turene våre på noen øde områder for at han skal få springe løs, og for at jeg skal bli vant til å gå med trugene. Lørdag var vi på tur til Sørtinden. Vi har veldig lite snø og den snøen som er er knallhard,og tildels isete. Det ble endel springing på Felix da jeg kjørte litt innkalling på han og vi lekte med kongen hans. Springing på skaresnø i nedoverbakker er ikke så smart fikk vi erfare, han var nemlig sår på potene etterpå. Og da vi hadde "mor ser på utsikten pause" på toppen så oppdaget jeg blod i snøen :-/  Det ble en roligere tur nedover, ingen innkallingstrening eller lek med kongen. Likevel var vi fornøyd med turen begge to. Felix er jo som et barn i en godisbutikk når han får springe løs. Han elsker det. Han springer jo mye løs når vi er på trening, men da er han jo på jobb og tuller ikke med snusing,herjing eller   rulling i snøen. Jobb er jobb :-) og så er det deilig å få være løs uten å være på jobb også :-)
Jeg har tatt noen bilder og filmet litt, glemte imidlertid å skru av kameraet da vi hadde fotoseanse midtveis, og batteriet var derfor tomt da vi kom på toppen, derfor ingen bilder fra toppen denne gang.


Ikke lett å stoppe eller få satt seg når det er så bratt og glatt. Han dytter borti meg idet han kommer inn og får ikke satt seg riktig fordi han sklir bakover :-) Men han vet iallefall hvor han skal <3