fredag 30. november 2012

Mørketid

Solen er nå under horisonten på den nordlige halvkulen. Det betyr at vi nå ikke kan se selve solen, men vi har likevel noe timer med lys hver dag. Og på klare kalde dager ser vi solstrålene bak fjellene:-)

Dette bildet er tatt i dag like før kl 1300. Felix og jeg er på vei ut for å gå litt i terrenget. Og siden jeg vil at Felix skal få springe litt løs så kjører jeg ut av byen og til et område hvor han kan få springe og herje uten stor fare for at vi skal sjenere noen.
Vi reiser ut til Finnvikdalen, en 20 minutters biltur fra oss. Fra treningen tidligere i uken vet jeg at det nå er skareføre og at skaren er så hard at jeg ikke synker ned i snøen, likevel velger jeg å ta på meg trugene. Vi må gå gjennom noe skog og jeg er usikker på om snøen vil holde meg der skogen er tettest.

Felix elsker å dra ut hit, og de første minuttene etter at jeg har sluppet han løs så har han sitt vanlige lille valperace :-) Jeg burde ha filmet dette en gang, han er nemlig ubetalelig morro. Og det lyser glede av hele han der han springer som en gal i store sirkler rundt meg.

Felix venter på meg
 Det som forbauser meg noe når vi er ute på tur er hvor flink han er til å holde seg i nærheten av meg. Når vi trener og han er "i søk" så springer han gjerne langt fra meg både mens han leter opp ferten og når han har fert av figurant i nesen.
Vi leker litt med kongen..Jeg har kastet kongen og han har hentet den og er på vei inn til meg med den..flinkingen :-) <3

Dette bildet er tatt ca 30-40 minutter etter det første bildet i dette innlegget.  Vi er nå inne i de blå timene :-)

Felix i full konsentrasjon...hører han noe? ser han noe?

Konsentrert også her..

Og litt etterpå...mer lek og springing :-) Og selv om jeg har kameraet mitt på "sports"innstilling så blir bildene uklare.

ett lite sekund i ro :-)

søndag 11. november 2012

Nedtur... men også noe positivt.


Vi har denne helgen vært på besøk hos mine foreldre som har flyttet . De har solgt sin enebolig og flyttet inn i en leilighet på et helt nytt sted. Leiligheten ligger i 3.etg og for å komme opp så må en enten gå opp en noe luftig trapp eller ta heis.
Som dere kanskje har fått med dere så var vi på en trening for 14 dager siden hvor Felix overrasket meg noe med sin måte å reagere på da han skulle i duftlabben. Han overrasket meg nå også. Vi går trapper og vi har  kjørt heis avogtil ( lurer meg inn i nabobygget her vi bor og har trent der..dvs vi trente der frem til de satte opp lapp om at hunder i heisen var forbudt) Og det har vært helt ok!
Felix hadde ikke lyst inn i heisen der mine foreldre bor, han vegret seg, men ikke så mye at jeg ikke fikk han med inn. Og på vei opp så krøp han litt sammen. Vel oppe i riktig etasje så overrasket han meg på nytt, han viste tegn på usikkerhet bortover gangen. Gangen ser riktignok ut som en byggeplass, det står trillebårer, materialer,isolasjon,kjøkken og bade-inredninger, verktøy mm. Vel inne i leiligheten oppfører han seg enda mer usikkert. Ikke vil han inn på badet og han vegrer seg for å gå over dørstokker og parkettlister. Jeg blir helt matt!! HVA er det som skjer, hvorfor oppfører han seg sånn?
Jeg gjør noen forsøk på overtaling men ender opp med å overse adferden hans og la han finne ut av det på egenhånd. Og i løpet av helgen så finner han ut av det, og han går over gulvet der som hjemme. Siden jeg er ute med han minimum 3 ganger i døgnet så blir det også noen turer bortetter den korridoren som han synes er ekkel og vi kjører  heis og går trappen..Også trappen viser seg å være ubehagelig. Han nøler ikke med å gå hverken ned eller opp men han viser med hele seg at han ikke synes at dette er så morro.
Men som sagt siden han må igjennom både korridoren, ned trappen evt ta heisen så finner han også ut av disse tingene i løpet av helgen. Og det er morro å se at han blir tøffere. På slutten av helgen er trappen blitt morro og korridoren spennende med alle tingene som han kan stikke snuten sin borti for å undersøke.. Men akk så slitsomt!! Han har vært utkjørt av disse inntrykkene og sovet masse mens vi har vært på besøk.
I tillegg til disse tingene så fikk vi oss en ekstra nedtur fredagsettermiddagen da mamma og pappa fikk besøk av et vennepar. Da de kom inn døra så syntes han visst de var skumle for han skjelte de ut etter noter. Oji så sinna/usikker?? han ble og jeg måtte jobbe for å få han rolig. Dette er første gang at han reagerer så negativt på nye mennesker etter all treningen vi har hatt i sommer. ( Ekstra treningen vi fikk fordi en idiot av en mann syntes han hadde rett til å vri om øret til Felix samtidig som han kjelte og koste med han, og det uten at Felix hadde gjort noe annet enn å være lykkelig og glad)
Siden jeg var så uforberedt på reaksjonen hans og ikke hadde med meg spruteflasken med vann for å få han ut av det moduset han gikk inn i så måtte jeg fysisk ta han bort fra situasjonen. Jeg plasserte oss i andre enden av stua og jobbet med han der til han hadde roet seg. Heldigvis så roet han seg fort og vi kjørte taktikken som vi har brukt i hele sommer, nemlig at han får hilse når han er klar og at hilsingen skjer på hans premisser. Det går ikke så veldig lang tid før nyskjerrigheten blir større en skepsisen så han går helt greit bort til begge gjestene i løpet av kort tid...Litt seinere samme kveld kommer ett annet vennepar av mamma og pappa og disse reagerte han ikke på overhode. Heller ikke den ene i dette paret som er livredd hunder, reagerte han på.
Jeg er som et spørsmålstegn for tiden, ikke vet jeg hvorfor han viser seg SÅ miljøsvak. Han har ikke vært så pysete som dette tidligere. Og jeg blir ganske fortvilet. Hva er det som skjer? Hva gjør jeg nå?
Jeg tror jeg vet hva jeg skal gjøre så jeg må bare sette av tid til mer miljøtrening, i litt annet miljø enn det jeg vanligvis utsetter han for... Og i tillegg så tar jeg som vanlig imot ALLE kloke forslag med takk!!

Vi klarer oss jo ganske bra på mange områder Felix og jeg, men der jeg ikke helt klarer å knekke koden er på lydighetsbanen. Og for å kunne ta B-prøven i NRH så må vi bestå apelløvelsene, ferdighetsmessig på runderingsiden og søkssiden så mener instruktørene at vi skal være klare for B-prøven både i Lavine og ettersøk i 2013. Men vi må altså ta apellen først. Siden jeg har innsett at jeg ikke klarer å få til dette på egenhånd så har jeg derfor meldt oss på et nytt kurs. I tillegg satses det nå mer på lydighet i treningslaget (NRH)da vi er flere som må ha apellen fo å komme oss videre. Kurset Felix og jeg tar er et kurs med grunnferdigheter og jeg tar dette kurset kun fordi kursholder anbefaler dette kurset før lydihetskursene som kjøres på denne hundeskolen. Jeg tenker også at det kan være nyttig å trene på flere av grunnferdighetene så jeg anser kurset for å være nyttig selv om vi kan noen av ferdigehtene som læres på dette kurset.
Kurset startet på torsdag og vi jobber nå litt hver dag med de øvelsene vi fikk innføring i. Vi øver på å leke (lek er vi egentlig ganske gode på :-))og på noe som kalles omvendt lokking. Som han forøvrig tok ganske fort :-)  Og vi gleder oss til neste kurskveld for innføring av nye øvelser :-)

søndag 4. november 2012

En aldri så liten seier....

....over Flexiline mafiaen ;-) No var ikke Eva så lenge i paradis, men eg akter å nyte alle små oppturer alt eg kan. Forrige helg da det gikk så dårlig på trening sa Øyvind på Oslo hundeskole noe som eg har tenkt endel på. Tankene har ført til litt handling i forhold til hva jeg gjør og ikke gjør i møte med andre hunder. Og foreløbig så ser det ut for å gå overraskende bra. Vi er ikke akkurat "klokkerene" i passeringen av andre hunder, men vi har nesten ikke hatt utfall med bjeffing,knurring og gurgling i passeringen den siste uken. Felix springer riktignok i sin lines lengde i forsøk på å hilse, men siden han ikke kommer lengre enn linas lengde og eg ikke stresser i andre enden så har det den siste uka holdt at jeg med rolig og myk stemme sier "Felix, kom" Han har da (etter å ha tenkt seg litt om) danset inn på venstresiden min, med full fokus på meg <3 Noe som jo selvsagt blir rikelig belønnet. I dag har vi for første gang denne uka møtt den der lysebrune cocker spanielen som vi tidligere har hatt store problemer å komme oss forbi. I dag: Felix vil gjerne bort, men jeg lager ikke noe styr av det og for første gang i historien kommer vi oss forbi denne forhatte ekvipasjen uten tull. hehe og eg e sikker på at eieren til cockeren blei like forbausa som meg.. Eg forventer egentlig at vi kommer til å få noen alvorlige tilbakefall, det avhenger nok litt av hvem vi møter og hvor. Men som sagt, eg har tenkt å kose meg mens eg kan.

Dagens trening gikk forøvrig veldig bra. Meldinga sitter nå så bra i følge instruktøren at vi kan gå over på neste trinn. Gleder meg til å avansere :-) Felix var fornøyd og sliten da vi kom hjem, det tar på å springe i våt snø som ligger oppå langt gress som gir ekstra svikt når en springer i det.