I dag skulle vi ha spesialsøk. Vi skulle til Oslo Hundeskole avd Tromsø som har en duftlab-benk hvor en kan trene opp hundene på helt spesifikke ferter. Og jeg gledet meg veldig! Vi har gjort dette før og da syntes Felix at dette var veldig morro. Før vi dro snakket jeg og Stine (Diegos matmor)sammen om hvordan det kom til å bli, og jeg var skråsikker på at dette kom til å gå helt fint. Jeg så ikke at vi kom til å få problemer av noe slag på den benken....
Så feil kan en ta!! Da vi kom ut til Øyvind som har hundeskolen, så ville ikke Felix opp på benken i det hele tatt!! Jeg var målløs! Han vegret seg, torde ikke hoppe opp og når han etter mye overtaling og "litt hjelp"( les: ble løftet) kom seg opp på benken så hadde han mer en nok med seg selv, han var så preget av det hele at han glemte å bruke nesen. Han hadde mer en nok med bare å overleve denne grusomme opplevelsen og dette grusomme stedet... Forrige gang han gjorde dette så hoppet han selv opp på benken, og han forstod fort hva han skulle gjøre, nemlig markere med snuten på den boksen som inneholdt noe for å få godbit... HVA har skjedd tenkte jeg? Hvorfor takler han dette så dårlig nå når det gikk så bra forrige gang? Stort sett så fikk vi han til å sette fremlabbene på bordet, men han ville ikke hoppe opp med hele kroppen.
All tiden som vi skulle hatt til å "hjernevaske" han til å markere på en spesiell duft ble brukt til å få han til å hoppe opp og bli på benken. Dette var skikkelig nedtur :-/
Og jeg må si at jeg er veldig usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Det var ingen fare for Felix i det å hoppe opp på dette bordet, han kunne ikke skade seg på noe vis. Men var det riktig av oss å tvinge han opp? Eller burde vi ha lokket og luret og latt han funnet det ut selv at han skulle opp. Jeg vet ikke..
Vi tenkte at det kanskje hadde noe med benken å gjøre, eller rommet eller begge deler og besluttet derfor at vi skulle gi han et overværssøk med løsbittmedling ute. For at han skulle få en positiv avsluttning på det hele.Vi plasserte en figurant i en traktorhenger hvor en av sidelemmene og baklemmen var nede. Jeg sendte han ut i søk og etter litt leting for å lokalisere hvor ferten kom fra så fant han figuranten. Men heller ikke her ville han hoppe opp. Han sirklet rundt hengeren og var oppe med fremlabbene men fikk ikke baklabbene med seg...Og vi så at han var på vei til å gi opp da instruktøren vår ber meg om å gå nærmere for å støtte han. Jeg måtte helt opp i hengeren for å få han opp :-/
Mellom forsøkene inne på duftlabben forsøkte vi også et lignende søk ute. Her sto krukkene med duft på bakken. Hundene skal markere på riktig krukke for å få belønning. Også her trodde jeg at det skulle gå greit, men unge herr Felix var ukonsentrert som bare det med virring alle veier og i alle retninger, og det ble veldig tilfeldig at han fikk noen markeringer som gav belønning... SUKK.
Hva vi må jobbe enda mer med? Joda i tillegg til alle de andre tingene vi må jobbe med så må vi jobbe med bakpartskontrollen, som jeg forøvrig har jobbet med tidligere og som jeg nå trodde var grei, og jeg må styrke selvtilliten hans. Og vi må jobbe enda mer med konsentrasjonen.
Da vi kom hjem tok vi en runde utenfor huset hvor det er en naturseinsmur som er ca 1 meter høy, på de høyeste punktene, dvs høyere enn både benken og hengeren. Jeg startet med å sende han opp på ett litt lavere sted og han hopper opp som han ikke har gjort annet hele sitt liv. Opp og ned, opp og ned og gradevis blir det høyere. På det høyeste punktet hopper han fortsatt rett opp uten å nøle. Også fra stillestående... Mangel på generalisering i tillegg til alt det andre? Jepp, tydeligvis.
Det positive er jo at vel oppe i hengeren så henter han løsbittet og jeg forter meg ned for å være klar til å ta imot det. Han avleverer fint og på påvisning må vi gjennom samme prosedyre for å få han opp. Vel oppe hos figurant er det jo selvsagt julekveld og nyttårsfeiring på en gang...
Nå skal det sies at Felix var i dårlig form tidlig i mårrest. Kl 05 våknet jeg av en urolig hund som kastet opp. Jeg hørte mye lyd fra magen hans også så jeg kledde bare på meg og gikk ut med han i tilfelle han hadde noe som skulle ut bakveien. Vi gikk en liten tur på ca 30 minutter og da var han helt som vanlig igjen. Avføringen var også normal. Etterpå sov vi noen timer til før vi hadde en rolig søndagsmorgen med mat og avslappning før det bar avgårde til trening kl 1130. Om dette påvirket formen hans i dag kan vel hende, men jeg velger å ikke satse på at løsningen er så enkel.
Han er iallefall sliten nå, og har sovet det meste av tiden etter at vi kom hjem. <3
søndag 28. oktober 2012
onsdag 17. oktober 2012
Hva gjør en med en uventet fri-formiddag?
Ja, hva bruker man en uventet fri-formiddag til? Jeg blingset på turnusen min i dag og troppet opp på jobb 7,5 timer før jeg skulle. Vel hjemme igjen var jeg såpass våken at det ikke var snakk om å legge seg igjen, så hva skulle jeg finne på??
Jeg hadde ikke før kommet inn døra før Felix tok initiativet til litt apport og holdetrening. Han tror seriøst at hans store oppgave her i livet er å springe rundt med skoene mine i munnen, og jeg hadde bare såvidt fått av meg skoene når han tar en av de i munnen og stikker inn i stua. Jeg tenker OK, da trener vi! For å utfordre han litt på dette med å holde så vil jeg forsøka å få han til å holde skoen samtidig som han har en godbit liggende på snuten. Og det er VANSKELIG synes Felix, det er så vanskelig å sitte i ro!! Men vi lykkes til slutt selv om jeg må legge godbiten høyt oppe på neseroten hans for å få det til. Det ene bildet er uklart og dårlig, blitsen var av, men dere kan se en halv svensk kjøttbolle ligge nesten mellom øynene hans :-)
Når jeg skryter av dette på FB får vi invitasjon om å bli med Martha og Ask på tur. Vi kaster oss rundt for å møte de. Det er kjempelenge siden sist! Og vi gleder oss :-)
Som vanlig er gjensynsgleden stor:-) OG det er herlig å se at de fortsatt er så gode venner. De er jo 22 mnd, og nesten for voksne hannhunder å regne.
Vi avslutter med en fellesdekk, en ikke helt vellykket en. :-) Det ble for vanskelig å ligge så lenge. Vi justerte på kravene og det klarte de fint. Men, her er potensiale på å gjøre det bedre, mye bedre, så her er det bare å øve.
Tusen takk for en fin tur Martha og Ask:-) <3 <3
Jeg hadde ikke før kommet inn døra før Felix tok initiativet til litt apport og holdetrening. Han tror seriøst at hans store oppgave her i livet er å springe rundt med skoene mine i munnen, og jeg hadde bare såvidt fått av meg skoene når han tar en av de i munnen og stikker inn i stua. Jeg tenker OK, da trener vi! For å utfordre han litt på dette med å holde så vil jeg forsøka å få han til å holde skoen samtidig som han har en godbit liggende på snuten. Og det er VANSKELIG synes Felix, det er så vanskelig å sitte i ro!! Men vi lykkes til slutt selv om jeg må legge godbiten høyt oppe på neseroten hans for å få det til. Det ene bildet er uklart og dårlig, blitsen var av, men dere kan se en halv svensk kjøttbolle ligge nesten mellom øynene hans :-)
Når jeg skryter av dette på FB får vi invitasjon om å bli med Martha og Ask på tur. Vi kaster oss rundt for å møte de. Det er kjempelenge siden sist! Og vi gleder oss :-)
Som vanlig er gjensynsgleden stor:-) OG det er herlig å se at de fortsatt er så gode venner. De er jo 22 mnd, og nesten for voksne hannhunder å regne.
 |
| SÅÅÅ morro å møtes! |
 |
 |
| ...der du snuser , må jeg snuse |
 |
| ..og omvendt... |
 |
| ...kommer du eller... |
 |
| ....hehe..ta meg om du kan!! |
 |
| ...hva er det du finner?? |
Vi avslutter med en fellesdekk, en ikke helt vellykket en. :-) Det ble for vanskelig å ligge så lenge. Vi justerte på kravene og det klarte de fint. Men, her er potensiale på å gjøre det bedre, mye bedre, så her er det bare å øve.
Tusen takk for en fin tur Martha og Ask:-) <3 <3
lørdag 13. oktober 2012
Spor og rundering/meldingstrening
Denne uken har det blitt litt trening hver dag. Mandag hadde vi meldingstrening /runderingstrening sammen med NRH. Det var første gang vi skulle rundere i mørket så jeg var veldig spent på om han ville gå ut, men samtidig så har ikke mørket vært noe problem tidligere så jeg var ikke akkurat bekymret. Vi trener nå på ulike momenter i runderingsløypen og i tillegg til at det var mørkt så var terrenget ulendt og tildels litt bratt.
Han er jo veldig "høy" når vi trener, derfor har jeg den siste tiden kjørt en liten lydighetsøkt like før vi skal gå spor eller rundere.Og om det er wishful thinking, tilfeldigheter eller fakta så synes jeg å oppleve at han får litt mer kontroll på stresset sitt når vi trener kontakt og lydighet først. Og blant annet så "tygger" han ikke så mye på løsbittet når vi har trent kontakt og lydighet på forhånd.
Når det er vår tur til å komme til runderingsløypen så er han fortsatt giret og han er ikke vanskelig å få ut i terrenget og han er heller ikke redd for å gå langt ut. Når han finner figuranten er han veldig målbevisst på hva han skal hente og stormer deretter tilbake til meg med meldingen. Han braker gjennom skog, hopper over stokker og greiner og springer i oppoverbakke med meldingen godt plassert i munnen. Han mister meldingen 2 ganger ved midtlinjen men plukker den opp uten at jeg trenger å si noe, setter seg og venter til belønningen kommer før han slipper. Vi kjører ingen påvisning enda.
Tirsdag var vi ute på formiddagen og jeg hadde planlagt et langt spor, med sporoppsøk og terrengskifter. Sporet ble 1090 meter med 6 gjenstander. Det ligger 1 time før vi går det. Tidligere så har vi hatt dårlige starter av sporet fordi Felix sitt stress har gjort at han har begynt å grave like før påsett. Dette fordi det å sette på lina og henge den korte lina rundt nakken min har tatt for lang tid. ( i følge han.-)) Men med en godbit i munnen har dette "løst" seg, jeg forsøker nå å gjøre godbiten mindre og mindre og mer og mer skjult for at han ikke skal bli avhengig av å se en stor kjøttkake ( svensk kjøttbolle :-)) i munnen min. Og det ser ut til å fungere:-)
Påsett av sporline går helt fint, sporoppsøket like så. Og Sporet :-)
Dette er hans første kilometerspor og han går det kjempebra! Han går riktignok av ca halvveis, men jobber knallbra og når jeg tilslutt slipper lina og lar han få ta en stor nok sirkel så finner han tilbake til sporet selv. Området hvor han går av har terrengskifte og det er mulig noen også har krysset sporet akkurat der for han jobber veldig med noe litt utpå myra, han støvsuger bakken og jeg hører han jobber. Morro :-)
OG enda mer morro er det når han finner tilbake til sporet og ganske kjapt etterpå finner en av gjenstandene. Han har en liten periode gått over de aller minste gjenstandene, men i dag plukker han alt! Potesokk, strømpe, en 7 x2 cm bit av en stoffline, en 7x 2 cm bit av en gummiline, en hanske og slutten som også er en hanske. Vi har julekveld og nyttårsaften ved slutten og jeg er egentlig litt overrasket over hvor kvikk han enda er. Han er ikke så sliten som jeg trodde han skulle komme til å bli og jeg tror han kunne gått en god del lengre :-)
Vi leker oss derfor tilbake til bilen hvor vi roer litt ned før vi drar hjem.
Onsdag er det ny rundering/meldingstrening sammen med NRH. Han får 10 slag. Figurantene er ute på 50 meter og de sitter, står og går. Han får også en gruppe med mennesker. Og han takler det kjempebra! Jeg fikk ikke trent så mye lydighet med han som jeg hadde tenkt før det ble vår tur og det merkes. Han klarer fint å springe ut, hente og tilbake igjen.. men han tygger MYE når han setter seg med løsbittet i munnen.
Til sist får han to slag i en kjempebratt skråning. Jeg vil se om han klarer å holde løsbittet i den bratte nedoverbakken... Bakken er så bratt at han tar en liten omvei for å komme opp, men på returen kommer han den korteste veien, med bittet i munnen..helt frem :-) På neste slag er ikke skråningen så bratt og han kan der springe rett opp og igjen kommer han korteste vei ned til meg, med bittet i munnen HELE veien ned :-) Jeg er råfornøyd!
Instruktøren vår eg også fornøyd og vil at vi på neste trening gir han EN påvisning.
Torsdag skal vi forsøke oss på et spor som har ligget over natten. Sporet ble forsøkt gått av en annen ekvipasje kvelden i forveien, men de gikk av nesten ved sporstart. Felix tar påsett av line og sporoppsøket veldig bra. Og så blir det litt rot der jeg antar at den andre ekvipasjen gikk av. Felix forsøker seg også på litt bakspor, men jeg avbryter den ferden og setter han på riktig vei og når han da får summet seg så går han sporet, det riktige sporet og finner gjenstandene. Sporet er krysset av den andre ekvipasjen flere steder og Felix vil gjerne ta dette sporet men fordi jeg vet at sporet ikke krysser en bestemt bekk så klarer jeg ved å stå i ro å få han til å velge sporleggers fert.. Ikke det perfekte sporet å gå kanskje, men jeg blir påminnet at vi må trene på kryssede spor.
Fredag er det ny rundering/meldingstrening med noen av treningskompisene våre i NRH. Vi møtes etter arbeidstid og fordi jeg har hatt fri så drar jeg avgårde litt tidligere for å legge spor til ettpar av de andre ekvipasjene.
Vi tar bare 6 slag i dag, og varierer på hvor langt ute vi har figurantene, men de er ute på 40-60 meter. Han får stående, sittende og gående figurant og han får en figurant oppe i et tre. Og løser oppgavene strålende:-) Bortsett fra voldsom tygging på midtlinjen og igjen er det min feil da jeg ikke får trent kontakt /lydighet på forhånd...jeg må bare ta meg tid til å gjøre dette, men jeg synes det er litt vanskelig å få lagt inn det når vi er så få på trening og jeg må være figurant helt til det er vår tur...
På 4.slaget legger vi inn en påvisning. Han forstår ikke helt hva som skal skje, men springer sammen med meg ut til figuranten og belønnes også der :-)
Etterpå får han 2 nye slag hvor belønningen foregår hos meg på midtlinjen.
Oppsummert så har denne siste tiden vært en eneste stor opptur. Og jeg får tilbakemeldinger om at det vi får til er veldig bra og morro å se på :-)
Jeg vet at vi kommer til å møte veggen (igjen), og jeg vil anta at vi braker inn i den,med hodet først og i kjempefart. Og det vil skje når jeg minst venter det. Derfor er det bra med uker som dette slik at en ikke mister motet eller går lei. Jeg har dessuten veldig kort hukommelse når det gjelder de sviende nederlagene så jeg kommer relativt fort ovenpå igjen ;-)
Han er jo veldig "høy" når vi trener, derfor har jeg den siste tiden kjørt en liten lydighetsøkt like før vi skal gå spor eller rundere.Og om det er wishful thinking, tilfeldigheter eller fakta så synes jeg å oppleve at han får litt mer kontroll på stresset sitt når vi trener kontakt og lydighet først. Og blant annet så "tygger" han ikke så mye på løsbittet når vi har trent kontakt og lydighet på forhånd.
Når det er vår tur til å komme til runderingsløypen så er han fortsatt giret og han er ikke vanskelig å få ut i terrenget og han er heller ikke redd for å gå langt ut. Når han finner figuranten er han veldig målbevisst på hva han skal hente og stormer deretter tilbake til meg med meldingen. Han braker gjennom skog, hopper over stokker og greiner og springer i oppoverbakke med meldingen godt plassert i munnen. Han mister meldingen 2 ganger ved midtlinjen men plukker den opp uten at jeg trenger å si noe, setter seg og venter til belønningen kommer før han slipper. Vi kjører ingen påvisning enda.
Tirsdag var vi ute på formiddagen og jeg hadde planlagt et langt spor, med sporoppsøk og terrengskifter. Sporet ble 1090 meter med 6 gjenstander. Det ligger 1 time før vi går det. Tidligere så har vi hatt dårlige starter av sporet fordi Felix sitt stress har gjort at han har begynt å grave like før påsett. Dette fordi det å sette på lina og henge den korte lina rundt nakken min har tatt for lang tid. ( i følge han.-)) Men med en godbit i munnen har dette "løst" seg, jeg forsøker nå å gjøre godbiten mindre og mindre og mer og mer skjult for at han ikke skal bli avhengig av å se en stor kjøttkake ( svensk kjøttbolle :-)) i munnen min. Og det ser ut til å fungere:-)
Påsett av sporline går helt fint, sporoppsøket like så. Og Sporet :-)
Dette er hans første kilometerspor og han går det kjempebra! Han går riktignok av ca halvveis, men jobber knallbra og når jeg tilslutt slipper lina og lar han få ta en stor nok sirkel så finner han tilbake til sporet selv. Området hvor han går av har terrengskifte og det er mulig noen også har krysset sporet akkurat der for han jobber veldig med noe litt utpå myra, han støvsuger bakken og jeg hører han jobber. Morro :-)
OG enda mer morro er det når han finner tilbake til sporet og ganske kjapt etterpå finner en av gjenstandene. Han har en liten periode gått over de aller minste gjenstandene, men i dag plukker han alt! Potesokk, strømpe, en 7 x2 cm bit av en stoffline, en 7x 2 cm bit av en gummiline, en hanske og slutten som også er en hanske. Vi har julekveld og nyttårsaften ved slutten og jeg er egentlig litt overrasket over hvor kvikk han enda er. Han er ikke så sliten som jeg trodde han skulle komme til å bli og jeg tror han kunne gått en god del lengre :-)
Vi leker oss derfor tilbake til bilen hvor vi roer litt ned før vi drar hjem.
Onsdag er det ny rundering/meldingstrening sammen med NRH. Han får 10 slag. Figurantene er ute på 50 meter og de sitter, står og går. Han får også en gruppe med mennesker. Og han takler det kjempebra! Jeg fikk ikke trent så mye lydighet med han som jeg hadde tenkt før det ble vår tur og det merkes. Han klarer fint å springe ut, hente og tilbake igjen.. men han tygger MYE når han setter seg med løsbittet i munnen.
Til sist får han to slag i en kjempebratt skråning. Jeg vil se om han klarer å holde løsbittet i den bratte nedoverbakken... Bakken er så bratt at han tar en liten omvei for å komme opp, men på returen kommer han den korteste veien, med bittet i munnen..helt frem :-) På neste slag er ikke skråningen så bratt og han kan der springe rett opp og igjen kommer han korteste vei ned til meg, med bittet i munnen HELE veien ned :-) Jeg er råfornøyd!
Instruktøren vår eg også fornøyd og vil at vi på neste trening gir han EN påvisning.
Torsdag skal vi forsøke oss på et spor som har ligget over natten. Sporet ble forsøkt gått av en annen ekvipasje kvelden i forveien, men de gikk av nesten ved sporstart. Felix tar påsett av line og sporoppsøket veldig bra. Og så blir det litt rot der jeg antar at den andre ekvipasjen gikk av. Felix forsøker seg også på litt bakspor, men jeg avbryter den ferden og setter han på riktig vei og når han da får summet seg så går han sporet, det riktige sporet og finner gjenstandene. Sporet er krysset av den andre ekvipasjen flere steder og Felix vil gjerne ta dette sporet men fordi jeg vet at sporet ikke krysser en bestemt bekk så klarer jeg ved å stå i ro å få han til å velge sporleggers fert.. Ikke det perfekte sporet å gå kanskje, men jeg blir påminnet at vi må trene på kryssede spor.
Fredag er det ny rundering/meldingstrening med noen av treningskompisene våre i NRH. Vi møtes etter arbeidstid og fordi jeg har hatt fri så drar jeg avgårde litt tidligere for å legge spor til ettpar av de andre ekvipasjene.
Vi tar bare 6 slag i dag, og varierer på hvor langt ute vi har figurantene, men de er ute på 40-60 meter. Han får stående, sittende og gående figurant og han får en figurant oppe i et tre. Og løser oppgavene strålende:-) Bortsett fra voldsom tygging på midtlinjen og igjen er det min feil da jeg ikke får trent kontakt /lydighet på forhånd...jeg må bare ta meg tid til å gjøre dette, men jeg synes det er litt vanskelig å få lagt inn det når vi er så få på trening og jeg må være figurant helt til det er vår tur...
På 4.slaget legger vi inn en påvisning. Han forstår ikke helt hva som skal skje, men springer sammen med meg ut til figuranten og belønnes også der :-)
Etterpå får han 2 nye slag hvor belønningen foregår hos meg på midtlinjen.
Oppsummert så har denne siste tiden vært en eneste stor opptur. Og jeg får tilbakemeldinger om at det vi får til er veldig bra og morro å se på :-)
Jeg vet at vi kommer til å møte veggen (igjen), og jeg vil anta at vi braker inn i den,med hodet først og i kjempefart. Og det vil skje når jeg minst venter det. Derfor er det bra med uker som dette slik at en ikke mister motet eller går lei. Jeg har dessuten veldig kort hukommelse når det gjelder de sviende nederlagene så jeg kommer relativt fort ovenpå igjen ;-)
torsdag 11. oktober 2012
Flexiline
Vi HATER hunder som kommer i Flexiline..Og vi liker ikke eierne deres noe særlig heller. Særlig den sorten der hunden får lov til å bruke alle sine 3 eller 5 meter og der eieren ikke forsøker å hanke inn, korrigere eller avlede hundens adferd når den stormer mot andre,knurrer eller bjeffer. Vi har særlig aversjon mot en Cocker spaniel og hans eier som vi avogtil møter i gata her vi bor. Eieren ser at jeg må jobbe som bare det med min hund og likevel så får hans hund lov til å storme mot oss, men ikke helt bort selvfølgelig (forøvrig så har jo jeg akkurat da mistet kontakten med Felix og han hiver seg frem og vil møte denne hunden, men ender bare litt over 1 m fra meg fordi lina hans bare er 1,60.)
Sist dette skjedde så hadde Felix og jeg hatt 2 fine passeringer hvor Felix "trippet" ved min side med full oppmerksomhet på meg og den belønningen han gjerne vil ha. Jeg var derfor så oppløftet av den suksessen at jeg nok ble vel overmodig da jeg så hvem som kom imot oss... Jeg jobber med Felix og har det meste av hans oppmerksomhet og klarer ved bruk av "Nei" når han titter bort på den andre hunden og ros når han ser på meg å komme helt på høyden med den andre hunden. Den andre hunden har selvsagt fått masse line av sin eier og er bare ettpar meter fra oss(men på høyde med oss) da han begynner å knurre. Knurringen er som en avtrekker på Felix. Han bråsnur, han har nå fullt fokus på den her lille lysebrune hårete hunden som ikke bare er så freidig at den nesten kommer helt bort til oss men den knurrer også!! Det skal vi neggu ikke ha noe av tenker nok Felix og gjør seg stor i kroppen og mørk i målet...Jeg må frem med mitt hemmelige våpen, spruteflasken med vann for å få roet situasjonen. Felix er ikke så glad i den der spruten som treffer han midt i fjeset, men den er ganske effektiv. Jeg får brutt den adferden han er i og vi har vært gjennom dette så mange ganger nå at etter en sprut eller to med vann midt i fleisen så setter han seg når jeg sier "SITT"....Og da vanker det jo selvsagt ros:-)
Mens dette pågår så gjør den andre hundeeieren ingenting. Ikke snakker han til hunden sin og ikke korter han ned på lina og ikke sier han noe til meg..Forøvrig så sier ikke jeg noe heller.. Og jeg mistenker han egentlig for å kose seg når han ser at vi mislykkes gang etter gang når vi møter de... Drittsekk!!
Forståelsen for at hunder som får lov å virre foran sine eiere i Flexiline gjør Felix utrygg fikk jeg da vi var hos Østlies. En ekvipasje der brukte Flexiline og alle de andre brukte andre liner når de luftet hundene sine. Hundenes adferd var forskjellig. De som hadde vanlige kortere liner gikk ved eiernes side, disse kunne vi etterhvert la passere uten at vi hadde noen utfall, men denne ene hunden i Flexiline som stormet hit og dit og forran eieren sin , denne hunden klarte ikke Felix å sitte i ro å se på at passerte oss ... Oppdagelsen gav meg en aha-opplevelse og jeg forstod nå mye mer av hvorfor noen passeringer går lett og andre ikke går i det hele tatt..
Og når ikke suksessen går meg til hodet så jobbes det med dette, og vi er kommet dit at noen hunder i Flexiline kan passeres. Jeg må bare sørge for å ha mer enn 3 meters klaring og den andre hunden må være uinteressert i oss. Da går det helt greit. Men siden vi nesten er kommet inn i en vane når det gjelder akkurat den cocker'en så bør jeg nok sørge for enda større avstand evt snu når jeg ser de. Eller jeg kan snakke med denne hundeeieren og høre om han ikke heller kan hjelpe meg i istedenfor å sabotere.
Sist dette skjedde så hadde Felix og jeg hatt 2 fine passeringer hvor Felix "trippet" ved min side med full oppmerksomhet på meg og den belønningen han gjerne vil ha. Jeg var derfor så oppløftet av den suksessen at jeg nok ble vel overmodig da jeg så hvem som kom imot oss... Jeg jobber med Felix og har det meste av hans oppmerksomhet og klarer ved bruk av "Nei" når han titter bort på den andre hunden og ros når han ser på meg å komme helt på høyden med den andre hunden. Den andre hunden har selvsagt fått masse line av sin eier og er bare ettpar meter fra oss(men på høyde med oss) da han begynner å knurre. Knurringen er som en avtrekker på Felix. Han bråsnur, han har nå fullt fokus på den her lille lysebrune hårete hunden som ikke bare er så freidig at den nesten kommer helt bort til oss men den knurrer også!! Det skal vi neggu ikke ha noe av tenker nok Felix og gjør seg stor i kroppen og mørk i målet...Jeg må frem med mitt hemmelige våpen, spruteflasken med vann for å få roet situasjonen. Felix er ikke så glad i den der spruten som treffer han midt i fjeset, men den er ganske effektiv. Jeg får brutt den adferden han er i og vi har vært gjennom dette så mange ganger nå at etter en sprut eller to med vann midt i fleisen så setter han seg når jeg sier "SITT"....Og da vanker det jo selvsagt ros:-)
Mens dette pågår så gjør den andre hundeeieren ingenting. Ikke snakker han til hunden sin og ikke korter han ned på lina og ikke sier han noe til meg..Forøvrig så sier ikke jeg noe heller.. Og jeg mistenker han egentlig for å kose seg når han ser at vi mislykkes gang etter gang når vi møter de... Drittsekk!!
Forståelsen for at hunder som får lov å virre foran sine eiere i Flexiline gjør Felix utrygg fikk jeg da vi var hos Østlies. En ekvipasje der brukte Flexiline og alle de andre brukte andre liner når de luftet hundene sine. Hundenes adferd var forskjellig. De som hadde vanlige kortere liner gikk ved eiernes side, disse kunne vi etterhvert la passere uten at vi hadde noen utfall, men denne ene hunden i Flexiline som stormet hit og dit og forran eieren sin , denne hunden klarte ikke Felix å sitte i ro å se på at passerte oss ... Oppdagelsen gav meg en aha-opplevelse og jeg forstod nå mye mer av hvorfor noen passeringer går lett og andre ikke går i det hele tatt..
Og når ikke suksessen går meg til hodet så jobbes det med dette, og vi er kommet dit at noen hunder i Flexiline kan passeres. Jeg må bare sørge for å ha mer enn 3 meters klaring og den andre hunden må være uinteressert i oss. Da går det helt greit. Men siden vi nesten er kommet inn i en vane når det gjelder akkurat den cocker'en så bør jeg nok sørge for enda større avstand evt snu når jeg ser de. Eller jeg kan snakke med denne hundeeieren og høre om han ikke heller kan hjelpe meg i istedenfor å sabotere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)