tirsdag 31. januar 2012

Tur og lek

I dag har vi gått tur rundt Prestvannet sammen med Carina og Genzo. Guttene har ikke lekt sammen på kjempelenge og sist de hilste så "knuffet" de, jeg ville derfor at vi skulle gå tur sammen uten at de fikk hilse før vi slapp de løs. Tanken min var at vi skulle bli en "flokk" og at vi matmødrene skulle få et hint om hvordan guttene oppfattet hverandre. Førsteinntrykket var ellevill glede :-) Og de var ganske frustrerte begge to over at de ikke fikk hilse, men måtte gå i bånd ved hver sin matmor. Vi brukte en god del av turen på å forsøke å få de til å gå pent, noe som slettes ikke var lett. Guttene har aldri tidligere gått tur sammen på denne måten. Alltid tidligere har de sprunget løse..Og de hadde veldige problemer med at vi nå plutselig stillte krav til de...
Vi vekslet på å gå fremst og bak og vi forsøkte noen ganger å gå ved siden av hverandre, men det gikk ikke så bra. Guttene hadde veldig lyst bort til hverandre.
Selv om vi ikke lykkes med å få de til å gå rolig og avslappet ved siden av hverandre slik som Felix og Diego gjorde da vi gikk samme turen for en stund siden så oppfattet vi at de var vennligsinnet ovenfor hverandre, derfor dro vi etter turen ned til Langnes hvor vi slapp de løs så de kunne få sprunget, lekt og herjet.
Med disse to guttene er det full fart hele tiden. Noe nesten alle bildene bærer preg av...
De er også ganske hardhendte med hverandre og som jeg har sagt tidligere så leker de på en helt annen måte enn Felix og Ask gjør. De biter mye mer på hverandre , noe jeg ikke er så veldig begeistret for. Men, det kommer veldig lite lyd fra de så de tåler det muligens. Siden jeg ikke liker at de bare biter på hverandre så fikk de flere ganger "tilsnakk". Og som mange andre tenåringer så gikk det inn det ene øret og ut det andre, de bare gløttet på oss i beste fall og fortsatte ...
Alt i alt hadde vi en fin tur:-) Felix ligger nå med beina i været og snorksover <3


..ikke så lett å skulle ta et bilde av to hunder som bare vil være på hverandre...

...jeg er for sein, og kameraet er for tregt...

..nytt forsøk...ikke bra dette heller...

oiii...to separate hunder! Men akk så uskarpt bilde :-/

..jeg gir ikke opp så lett.. nytt forsøk...

..der er de tilbake i fjæra..eneste stedet de ikke henger på hverandre??


..neida :-) de roer seg litt innimellom og har tid til å snuse litt også..



Felix viser Carina at han kan sitte...

..og ligge...

..berner sennen og beauceron...

hva er dette??!! noe som er verdt å stå litt i ro for?

..kan den bites i??..

...vi driter i ballen som er for hard til å bites i..vi springer litt mer istedenfor!! Juhuuu!!

Felix springer og springer :-)

søndag 29. januar 2012

Livet er jo ikke bare jobb og trening...

...Livet er også lek og morro :-) Torsdag var vi ute på tur med Martha og Ask.Og det er alltid kjempeskøy! :-)




Solen var tilbake over horisonten den 21 januar. Fortsatt er den ikke synlig alle steder...siden vi har valgt en av de mørkeste "krokene" denne dagen så får vi bare se den skinne på fjellene.


Vi har lite snø...enn så lenge... men masse is!

I alpinanlegget står snøkanonene å går for fullt...Ingen av guttene brydde seg om støyen fra de... Og snø det er jo bare morro :-)





"Stillingskrig"? Pause?

En liten sliten? <3

mandag 23. januar 2012

Ny uke...

En uke siden forrige blogginnlegg, tiden flyr avgårde og livet består for tiden av jobb, trening, og sløving forran pc'n mellom slagene    :-)
Jobb er jobb :-) og treningen er morro, lærerrik og utfordrende på flere vis. Vi hadde mørkesøk på et nytt sted denne uken og da oppdaget jeg at søk i kupert og tett skogkledd terreng er myyye vanskeligere enn i flatt og åpent...Det burde vel ikke være noen bombe, men dette var noe jeg ikke har tenkt så mye over og jeg fikk meg som sagt en opplevelse da Felix, som jeg jo mener er superflink i overværssøk( hehe..innhabil matmor) ikke tok ferten av figuranten før vi hadde krysset området sikkert minst 5 ganger og bare var 15-20 meter unna. Nyttig, så nå vet jeg hva vi må trene mer på: Søk i bratt, kupert og tettvokst skog!

Jeg har vakt denne helgen og vi har derfor ikke vært med på lavinetreningen med NRH, den foregår for langt unna jobben som jeg må rekke innen 20 minutter om jeg blir tilkallt. Vi har derfor gjort litt andre ting, nyttige de også :-) Fredag møtte vi Stine og Diego ved et turområde midt på øya for å øve på passeringer. Mange går tur med hundene sine her og selv om det var midt på formiddagen så håpet vi på noen møter... Ønsket vårt ble oppfyllt :-) vi traff riktignok ikke så mange men vi fikk noen passeringer og de foregikk må samme måte som tidligere. Felix blir vill i nikkersen. Er oppe på to ben og VIL,SKAL og ifølge ham selv så MÅ han bort til den andre hunden.... Men det får han jo ikke. Han roet seg riktignok på de to siste passeringene, men bare verbalt. dvs ingen bjeffing. Mulig han tok litt lærdom av Diego som ikke bjeffer og som heller ikke liker bjeffing og demper den så godt han kan :-)
Stine og jeg forsøkte også å bytte hund, OG det ble ingen enkel affære. Felix er ikke vant til at andre går tur med han, og han forstod ikke hvorfor jeg hadde en annen hund ved min side og hvorfor han ( Felix)ikke fikk være sammen med meg. Stine slet og hun fikk han bare til å gå ved siden av seg når hun holdt stram line, så snart hun gav han løs line ville han avgårde til meg, uansett om jeg gikk forran eller bak... Jeg anser også dette som en lærerrik erfaring og tenker at vi får forsøke å få øvd på at andre går tur med han.
Diego og Felix går veldig bra sammen og på steder der vi ikke møtte noen forsøkte jeg og Stine etterhvert å gå vedsiden av hverandre, Diego og Felix fattet ganske fort at de ikke fikk leke eller hilse på hverandre, men at vi bare gikk tur og at de fikk hver sin side av gangveien...hehe ikke så enkelt når den andre finner en spennende tisseflekk, men begge kan de ordet "nei" så de var lette å korrigere. Dette er faktisk første gang jeg opplever at det å gå tur med hundene i line er problemfritt. Tidligere har Felix dratt noe voldsomt i linen. Det er tydelig at han har forstått noe :-)  Og det gleder meg å se at han kan gå side om side med en annen hund, endatil en hannhund, uten bare å ville herje og leke.
Siden jeg fikk masse jobbing seinere på dagen måtte jeg få hjelp til lufting av Felix. Når jeg har helgevakt kan jeg i teorien bli stående på jobb fra fredag ettermiddag til mandag morgen, dette har aldri skjedd og vi har en noe uoffisiell politikk om at vi ringer inn noen andre om vi kjenner på at vi blir for slitne. Vi må selv kjenne på hva som blir uforsvarlig og handle deretter.
Jeg ble iallefall stående  på jobb så mange timer at jeg fikk vondt i matmorhjertet for Felix som var alene hjemme. Heldigvis har jeg folk i byen som kan hjelpe meg og jeg kontaktet en av de, min lillesøster, som tok turen bort til leiligheten min og fikk luftet mitt lille <3
Dette var jo også en ny opplevelse for Felix, ingen har noensinne låst seg inn hos oss mens han har vært alene, men det hadde gått så greit. Og min søsters kommentar på min bekymrede sms på om det hadde gått bra: "Jada :-) ikke en lyd. Han er jo en grei gutt:-)"
Det har ikke blitt mer jobbing foreløbig (jeg har jo en natt igjen) så dagen i dag har vært deilig sløvende og Felix har fått sine turer, vi har også vært på et sted hvor han har fått sprunget litt løs og vi har trenet litt Rallylydighet og apportering.
Apporttreningen vår har for det meste foregått innendørs og jeg har lenge tenkt at jeg måtte ta med meg gjenstandene ut for å se om apporteringen går greit også ute. Og det gjorde den! :-) Vi var på en parkeringsplass ved et kjøpesenter hvor det foregår byggeaktiviteter(jada, også på en søndag) Ca 30 meter unna der vi trente er døren inn til kjøpesenteret og det ble det etterhvert aktivitet med utkjøring av byggemateriell, dette ble lasset over på noen traller og deretter kjørt over parkeringsplassen og bort til en trailer. Felix jobbet fint hele tiden, han gløttet avogtil bort på de som jobbet men klarte å holde fokus på det han skulle gjøre, nemlig å hente apportgjenstanden og holde til han fikk belønningen. Til og med treapporten hentet han uten vegring :-)
Rallytreningen vår gikk ikke like bra, det er for lenge siden vi trente på dette. Så her må jeg ta meg selv i nakken! Og det var ikke bare Felix som ramlet fort ut, jeg rotet det også til ved ettpar skilt... :-/ Men, etter noen omganger så fikk vi det bra til, og vi avsluttet med en feilfri gjennomgang av banen jeg hadde satt opp.

Må også fortelle om et møte vi hadde tidlig i uken, vi var ute på kveldsturen vår og var nesten hjemme da vi møtte Jens og Tika med en 8 uker gammel Hollendertispe. Valpen var løs så vi slapp ikke unna med en passering uten å hilse. Jeg var først litt skeptisk, valpen er jo sååå liten, men siden den var løs og på vei mot oss så tenkte jeg "ok, vi ser hvordan det går" Jens hadde tydeligvis ingen betenkeligheter for han forsøkte ikke å gå imellom eller lokke på valpen. OG for en flott hund jeg har! Jeg ble rent rørt da jeg så hvor forsiktig Felix var, og så fint han inviterte på lek. Men, selv om han var forsiktig og inviterte så fint til lek så ble han nok litt for stor og brå, så den vesle tispen torde ikke helt bort til han... men det endrer seg nok bare hun blir litt større tenker jeg :-)

søndag 15. januar 2012

Den første lavinetreningen

I dag har vi vært på Lavinetrening, og gud så morro! hehe og litt slitsomt særlig for matmor som er blitt "litt" tung i baken :-) Å bakse i snø opp til lårene i timesvis er ikke bare bare, og jeg hadde først ikke mot til å ta på meg de trugene jeg har kjøpt da jeg var blitt fortalt at det var litt vanskelig å gå med truger... DET ER TULL! :-) Etter å ha kavet i snøen det meste av dagen bestemte jeg meg for å teste ut trugene litt. Vi hadde en liten pause og Felix mitt turbomonster av en dramaskin satt forsvarlig innelåst i bilburet. Med trugene på satte jeg avgårde oppover en liten skråning med masse snø under føttene , og det gikk som en lek..hehe iallefall nesten, men bortsett fra ettpar ganger hvor jeg ikke gikk bredbeint nok så gikk dette helt fint. Så fint at jeg også våget å gå med trugene når jeg hadde Felix med meg ut.
..Tilbake til Felix og lavinetreningen :-) Denne første treningen gikk sådær :-) Han forstod ikke helt dette med å søke i snø,og han var litt skeptisk til å gå ned i snøhulen der det lå figurant. Men med godbiter og en super leke så overvant han skepsisen og da vi var fornøyde så fortsatte han å slippe leken ned i hula for deretter å storme ned og inn i hula etter den :-) Vi hadde laget en hule til som var mindre og mye smalere, men vi droppet forsøket med å få han inn der. Man skal gi seg mens leken er god :-)
Vi forsøkte også å gjemme klær fulle av utåndingsluft i snøen, for å se om han for det første slo på ferten av utåndingsluften /gjenstanden i snøen og om han forstod at han måtte grave...Det gjorde han IKKE til å begynne med. Først skjønte han ingenting..søtingen... selv ikke om han hadde sett at gjenstanden ble lagt ned i snøen. Deretter når jeg sa "søk" så begynte han å søke etter gjenstand slik han gjør når gjenstandene ligger åpent i terrenget, nå forstod han deler av oppgaven, han kjente fert men forstod ikke hvor den kom fra. Etter noen omganger hvor han fikk mer enn mye hjelp så gikk det opp ett lite lys for han og han stormet frem til området med masse fert, startet å grave og fant klesplaggene vi hadde gjemt.  :-) Herlig å se at det ikke skal mange repitisjoner før det blir fremgang, og nå når jeg vet hvordan jeg skal gjøre det så er det bare for oss å trene. For akkurat dette kan vi trene på rett utenfor stuedøra vår :-)

Nå var ikke alt bare fryd og gamme i dag. Felix er superstressa når han skal trene, og han var tilbake med gamle takter (x mange) i dag etter 3 uker med treningsfri... hoppe, gjerne opp i fjeset på meg, nafsing.. rett og slett type spinnvill :-/, til vi får gitt han en oppgave..dvs det er jo bånn gass da også, men da er energien rettet mot en oppgave og ikke på meg...Om noen har noen gode tips for å få ende på denne oppførselen så taes alle råd imot med stooor takk!
Og så var det andre hunder da...sukk. Da vi kom ned fra snøhuleturen så hadde det kommet til noen nede på parkeringsplassen som skulle ut på ski. De hadde en hund som de bare slapp løs, og som de ikke giddet å rope inn selv om de så at jeg kom nedover med en hund i bånd. Denne hunden en hannhund kom mot oss og stoppet opp 10 meter unna oss og markerte.. Felix som hadde vært rolig til da begynner å bjeffe og vil ned til den andre hunden. Jeg ber om at hunden blir tatt i bånd, men eierne reagerer ikke.. de overser meg bare og fortsetter å smøre skiene sine... ##!!¤%&##!§§, sier jeg bare!!....En av mine treningkompiser tar derfor den andre hunden og går bortover til eierne med den...Og der, der mistet jeg kontakten med Felix og han satte avgårde...
Og se nå for dere bildet: En sliten matmor, som har mistet kontakten med sin hund. På truger,som hun har på beina for første gang, i nedoverbakke. Hunden hun har i bånd går fra "bare" å bjeffe iltert mot den andre hunden til å gjøre et byks nedover skråningen. Linen er 1,8 meter. Den holder på å skli ut av den slitne matmoras hender. Hun krampeholder i linen, bykser så godt hun kan nedover og kjemper for å gjenvinne kontrollen over lina...og hunden. Forran henne er riksveien,parkeringsplassen på andre siden av veien, en fremmed hund og en råsterk 34 kg unghund som VIL og SKAL i følge han selv, bort til den andre hunden for å ordne opp.. eller noe slikt...
Like før veien får matmor endelig kontroll på linen, den glir ikke lenger og hun får et godt grep. Hun er fortsatt på beina...ups...nei det er hun ikke, hun ramler, men holder lina. Og siden hun er et litt tungt anker så kommer ikke den unge hunden noe lengere...
Men historien ender jo ikke der, neida... matmor sitter med rumpa godt plantet ned i den dype snøen med en fortsatt bjeffende unghund som nistirrer mot den andre hunden og som ikke er kontaktbar for matmor.. Men matmor tenker egentlig ikke så mye på kontakt akkurat nå, hun funderer på hvordan hun skal komme seg opp av all denne snøen...med tung rumpe, store truger på beina og en hund som drar alt han kan i lina...Matmor "vekkes" av en av instruktørene som sier "Heidi, få kontakt med Felix. Ta dette som trening!"... ja jøss der sier du noe, tenker matmor..hvorfor tenkte ikke jeg på det?? Matmor jobber litt, og får kontakt:-), etter noe kravling så får hun også stablet beina med trugene på, innunder seg, hun står på sine to føtter igjen, og hun har kontakt med den spinnville unghunden :-)
Ser dere bildet? Tror dere det var morro? NEI, det var det ikke! Men selv jeg kan se det komiske i det nå i ettertid..ingen lo da det pågikk, men det var sikkert noen som hadde lyst, og noen tenkte sikkert..HERREGUD for ett KAOS!! Eller andre mindre flaterende tanker...
Ingen skal påstå at han er superlydig denne unge mannen min, og ja, jeg ser det at jeg må jobbe med den lydigheten.....

Nå har Felix ligget sine timer på "opplading" og han er klar for mer aktivitet så jeg skal hive på meg regntøyet og skoene med brodder, for det regner ute! Og det som tidligere i dag bare var myk snø er nå klinkis. Ønsk oss ...feil..ønsk meg lykke til på turen... meg og min dramaskin...


:-) og i morgen er en ny dag og nye muligheter. Heldigvis...

onsdag 11. januar 2012

Ny gjenstand..

Ellers trener vi inne med nye apportgjenstander. Jeg har utvidet lageret vårt av apportgjenstander med en snøkost/skrape til bil og en skje...

Den første skituren

 I dag har Felix vært på sin første skitur. Ingen lang skitur riktignok, han har fortsatt treningsforbud og skal ta det med ro, men såret begynner å se veldig fint ut og gutten må jo luftes :-) Stakkars Felix han har ikke sprunget løs på 3 uker og han holdt på å gå ut av sitt gode skinn da jeg slapp han løs ved bilen der vi skulle gå. Jeg koblet først på han langlinen for å skulle kunne ha en viss kontroll, men han var så vill, hoppet sprang ,tullet og herjet og surret seg bare inn i lina. Så jeg tok den derfor av for at han ikke skulle skade seg i sin iver... det angret jeg litt på etterpå. For jeg tok ikke lina med men la den igjen i bilen. Han reagerte forbausende lite på ski og staver, men fordi han ikke er vant til å forholde seg til de så sprang han noen ganger i stavene og tråkket på skiene. Noe som ikke var så uventet så derfor hadde jeg tatt på "lysløype" skiene mine og ikke de brede fjellskiene med stålkanter.. Stålkanter og hund som springer mellom beina på en er livsfarlig!! Iallefall, den lille turen vår gikk veldig fint iallafall til å begynne med. Felix sprang fritt og det lyste av hele han hvor han koste seg. Like før vi snudde oppdaget vi en mann og en løs hund ettpar hundre meter fra oss, og det var da jeg angret på at jeg ikke hadde langlinen på... Felix begynte å bjeffe og satte avgårde mot den andre hunden...men stoppet opp da jeg ropte og..heldigvis kom han tilbake til meg. Jeg festet på han den vanlige linen og hadde på han denne hele veien tilbake til bilen. Den andre hunden brydde seg ikke om Felix overhode...og jeg håper vi kommer dit engang at Felix bare ignorerer andre hunder.. sukk...Kort line, ellevill sterk hund og ski på beina og staver i hendene er ikke å anbefale..Jeg var søkksliten da jeg kom til bilen.. Men, om jeg nå bare får litt mer kustus på denne unge mannen så gleder jeg meg til han blir gammel nok og sterk nok til at jeg kan snørekjøre :-) Fikk en liten anelse om hvordan det kan bli nemlig..kjempemorro!! :-))
...Felix er løs for første gang på 3 uker..og han står i ro i ca 1/2 sec...

..her har han sprunget av seg litt energi... :-)

lørdag 7. januar 2012

Nøkkelapport

Jeg la inn en ny apportgjenstand i dagens morgentrening. Nøkkleknippet. Ingen vegring, bare rett ut hente og tilbake til meg :-)

fredag 6. januar 2012

Felix hjelper til med å rydde julen ut..

Siden Felix helt klart kjeder seg og tydeligvis får litt for lite å bryne hodet sitt med om dagen så tenkte jeg at "her må noe gjøres!" Onsdag denne uken hadde jeg seinvakt og formiddagen ble da brukt til blant annet å rydde jula ut av huset. Og for at Felix også skulle få noe å gjøre så fikk han hjelpe litt til. Jeg plukker ut noen av julegjenstandene jeg har, de som jeg mente kunne tåle håndteringen hans og brukte de som apportgjenstander. Og Felix han var med på leken :-) <3
...julemusa...

...nissegutten...

...nissejenta...

...lysmansjetten...

...og til slutt, juleduken...
I tillegg til apporttreningen så ble det to turer ut, og jeg la på litt mer lengde på turene. Han fikk også en runde med ett av søksbrettene til Nina Ottesen. Han er jo også generellt roligere på ettermiddag kveld enn han er på dagtid så kveldsvakten min gikk greit også for Felix... Huset stod urørt da jeg kom hjem :-))
Kan bare si at jeg gleder meg veldig til såret er ordentlig grodd og vi kan begynne å trene med NRH igjen...

En som kjeder seg...

Ja, jeg klarer visst ikke å gi Felix utfordinger som oppveier for den vanlige treningen sammen med NRH. Siden vi har treningsforbud så blir det kun korte turer og litt apport og lydightestrening hjemme. Tirsdag denne uken så det sånn ut hjemme hos oss da jeg kom hjem fra jobb...
..Felix har ommøbelert...
Jeg ble egentlig imponert over at han har klart dette. Når han er alene så har han "lampeskjermen" på seg slik at han ikke skal slikke eller bite på såret sitt. Men den hindrer han tydeligvis ikke så mye at han ikke har klart å få ett godt grep på matta. Den matta er stor og tung, bordet er svintungt og jeg klarer ikke å løfte det alene. Matta lå også innunder en kiste, og begge sofaene stod med 2 føtter på matta...Så han har jobbet, og jobbet hardt... Ikke rart han var sliten på ettermiddagen :-) Han hadde også som dere kan se dratt ut noen tråder, men matta er ikke ødelagt og det vises ikke at han har "tynnet" den litt.

søndag 1. januar 2012

Godt Nytt År!!

Vi ønsker alle et riktig Godt Nytt År!

Jeg hadde planer om fjelltur på nyttårsaften, det var meldt klarvær og Felix skulle fjerne stingene på foten sin på lille nyttårsaften så jeg hadde håpet vi kunne stikke til fjells. Dengang ei... det ble derfor en stille og rolig feiring hjemme med B-og C plan for hva jeg skulle gjøre om Felix ikke syntes noe om fyrverkeriet og rakettene ved midnatt :-)




Da det smalt som værst så lå Felix slik:-) Han gløtter bare opp idet jeg går forbi for å ta bilder av fyrverkeriene..hvem trenger B og C planer?? :-)

Litt tidligere...
Heldigvis så bryr han seg ikke noe særlig om rakettene :-) Jeg fikk riktignok bange anelser dagen før nyttårsaften da vi hørte de første smellene...han ble nemlig rasende :-/ Men siden jeg ikke lot meg berøre av hverken smellene eller bråkingen hans, men belønnet han da han tidde stille så forstod han etterhvert at dette ikke var noe å bry seg om. Vi hadde også etpar turer ut, hvor noen sendte opp raketter i nærheten, men bortsett fra at han skvatt litt første gangen så gikk det helt greit. Da vi var ute siste tisseturen (bare rett utenfor døren) kl 23.30, smalt og knatret det ganske jevnt men han reagerte ikke på det overhode! :-)
Vi gikk å la oss rundt 01.30 og da var det noen som smallt av en rakett rett utenfor soveromsvinduet vårt, han boffet ettpar ganger til det og så var han ferdig selv om naboene fortsatte å fyre av sitt restlager av fyrverkeri :-)
Apport av den nye treapporten! YES!!

Denne henter han som bare det :-)
 I romjula har vi trenet litt lydighet og apport. I Julegave av meg fikk han blant annet en ny treapport. Den vi hadde fra før er stor og vanskelig for ham å ta, og vi begge har utviklet vegring mot den da vi ikke får det til... Men, denne nye er lettere og enklere for han å finne tak å bite i. Og med en tørrfiskbit som belønning så hentet han den, holder den, sitter og holder, holder, og holder til jeg tar den ut av munnen hans!! JUHUU!! Dette er nesten julekveld på nytt igjen!! Ååå så glad jeg blir når vi får det til!!

Det har blitt mange stille og rolige dager siden han ble operert den 20. desember. Han har hatt og har fortsatt treningsforbud og skal holde seg mest mulig i ro. Det har derfor bare blitt korte turer, litt lydighet og apporttrening inne. Samt noen forsøk på å lære han noen triks...hehe..her kan jeg bare si at vi har et stykke igjen begge to før vi får til noe som helst :-)) Vi har også brukt Nina Ottesen søksbrettene vi har og han begynner å bli en reser på de. To av brettene tar han så lett som bare det, og det siste brettet sliter han litt med å finne ut av hvordan få åpnet lukene der godisen ligger, men med jobbing så får han det til, selv og han ikke har forstått enda hva som er trikset.


JULEN 2011
Julaften tilbragte vi sammen mamma & pappa, og lillsesøster og hennes familie, i lillesøsters leilighet her i Tromsø. 
Årets juletre med alle gavene :-)

Felix er klar for julefeiring.

hmmmm...nam nam..her lukter det godt! Kan jeg hjelpe til med noe, undrer Felix?? hehe kanskje spise noe?

...oki, ikke d nei, neivel da går jeg da...

....hmmm finnes d noe spennende her?

...her sitter jeg bra! sier Felix. ...HVA! får jeg ikke sitter her sier du!?...Morfar sier det er helt greit!

Etter en deilig ribbe og pinnekjøttmiddag med riskrem til dessert, som Felix ikke fikk noe av stakkars :-) Han fikk sitt vanlige tørrfor med litt grønnsakskraft over, og det gikk ned det også som det skulle vært ribbe :-), er det tid for åpning av julegavene. Felix har nok forstått at det kan være noe der til han også for noen av gavene hans lukter virkelig sterkt :-/

Eric leser som vanlig opp julegavene, og Felix følger spent med :-)

ENDELIG!! pakke fra tante Rita, og det var akkurat det jeg ønsket meg , sier Felix. Og blir opptatt med denne julegaven, et griseøre, til vi nesten er ferdige med alle de andre gavene.
Felix fikk mye godt i julegave, flere grisehaler, griseører,dentastix og en tørrfisk, i tillegg til noen leker og en treapport.
Alle julegavene var supre og kjempegode! Tusen takk ;-)

Etter gaveåpning må jo gavene settes sammen, brukes og nytes :-)

 Marcus får hjelp av Trond og Gro til å sette sammen en av hans gaver.


..og vi andre spiller Monopol...

Felix ligger i 2.sek.....

Vel hjemme igjen. Felix er sliten! Det tar på å være sammen med så mange og oppleve så mye :-) Her hviler han sammen med sin nye favorittleke, en "gakk-gakk" fra Halvar.(hehe...den er døpt det ja, og han vet veldig godt hvilken leke jeg mener når jeg spør etter gakk-gakk'en )

Lillejulaften
Vanligvis ser vi dette julaften, men pga ferieavikling så kom årets julestjerne en dag tidligerer. Dette er juletradisjon for meg, helt siden på tidlig 70 tallet har 337 skvadronen på Bardufoss flystasjon fløyet med helikoptere i formasjon som en stjerne på julaften. I år kommer den som sagt en dag tidligere enn vanlig men den er like kjærkommen og velkommen likevel :-)


Og mens vi venter på jula, og matmor ser det ene fine og artige bildet etter det andre med pyntede julehunder så har vi oss en liten fotoseanse vi også. Mange bildet ble tatt men ikke alle ble like gode. Jeg er gledelig overrasket over hva Felix finner seg i av idiotiske påfunn, han er fornøyd han og med på det meste, iallefall om det er belønninger i sikte :-)

Verdens fineste lille nissehund  <3



Advent- er ventetid... Og for oss har siste del av adventstiden vært rekreasjon for Felix etter operasjonen den 20.desember. Nå har vi på en måte en ny advent-vi venter på at såret skal gro slik at vi kan ut å trene mer fartsfyllt enn det vi får gjort nå.
Etter at Felix ble bitt i begynnelsen av november oppdaget jeg ved kloklippingen den uken at han hadde en kul på yttersiden av venstre baklabb. Like ovenfor den store tredeputen Da vi var på kontroll for bittskaden ble det tatt biopsi(vevsprøve) av denne kulen. Heldigvis var den godartet, men de anbefalte å fjerne den.
Jeg har utsatt operasjonen fordi jeg ikke har hatt noe særlig sammenhengende fri, men jeg planla at han skulle opereres ved årsskiftet da jeg hadde flere fridager etterhverandre. Nå ble jeg sykemeldt like før jul og da fant jeg ut at jeg også kunne endre operasjonsdag så fikk Felix ha meg hjemme og ha noen sammen med seg enda flere dager enn om jeg ventet til nyåret, når jeg mest sansynlig var tilbake på jobb.

..kulen kan sees på baklabben..
her har han nettopp kommet hjem..Og han er VEEELDIG groggy..

stakkars lille..har aldri sett han med slike øyne før..

...sjekker...

Etter første sårskift, er det tid for litt godis(griseøre) Sårskiftet ble forøvrig litt av en seanse da han for det første ikke var helt villig( det er jo vondt for pokker!!), for det andre ikke ville ligge i ro(fortsatt vondt ja..), og for det tredje, ikke ville stå på den friske bakfoten.. Jeg endte opp med å stå over han og holde bakkroppen hans opp fra gulvet med den ene hånden mens den andre renset såret og la på bandasje...Det gikk med 5 bandasjer før jeg fikk det til og jeg var svett og varm da vi var ferdig...og en anelse fortvilet.
Og mindre fortvilet ble jeg ikke seinere da han dro av seg bandasjen. Han var om mulig enda mindre villig og det endte opp med at jeg sendte ut s.o.s varsel til min søster om hjelp. Heldigvis kom hun med en gang , med seg hadde hun også svigerbror så dette sårskiftet gikk som en lek:-)
...og hvor lenge var Adam i paradis? Han klarer enda en gang den dagen å gå av seg bandasjen, men denne gangen klarer jeg sårskiftet selv.Jeg har planlagt bedre men Felix har også forstått at dette er noe han må gjennom og er mer medgjørlig:-)

Felix med "fly away ører"..ala Beauceron :-)
 Jeg var tilbake på jobb i romjulen dvs 3.juledag, og da jeg kom hjem hadde Felix turnet noe voldsomt. Han hadde klart å få av bandasjen selv om han hadde halskrage på (lampeskjerm). Han hadde jobbet iherdig og han hadde i forsøket skadet huden omkring operasjonsfeltet. Han hadde laget flere små hudavskrapninger med skjermen :-/ 
På 10 dagerskontrollen etter operasjonen ble stingene fjernet på tross av de nye skadene like ved det opprinnelige såret. Jeg fikk beskjed om å la de små sårene bare være, vi skulle ikke ha noen bandasje på, de skulle ha luft, men Felix måtte fortsatt bruke lampeskjermen. Vi fikk fortsatt treningsforbud og skulle også fortsette å ta det med ro.....og der røyk planene mine for fjelltur nyttårsaften...
I går oppdaget jeg at de små sårene væsker og det gjør at skitt og lort, hår og støv fester seg i det. Det ser også ut for at operasjonssåret har gått litt opp i den ene enden, det spriker litt:-/ Og området var rødt og litt hovent? Jeg renset derfor sårene og la på ny bandasje, og det ser allerede mye bedre ut i dag. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle snakke med veterinær i dag om såret så like ille ut i dag som i går, men siden det ser så bra ut i dag så avventer jeg det til i morgen...
Vi får nok vente enda litt på å komme oss i fysisk aktivitet både Felix og jeg og lampeskjermen blir vel Felix snart så vant med at han føler seg naken uten....