lørdag 22. desember 2012

En smule utålmodig og frustrert.

Leser så øyet blir tørt og sårt og likevel finner jeg ikke ut av de ulike graderingskalaene som brukes for å gradere albueleddsartrose. I Norge graderes den (visstnok)slik : A, C, D og E (A = fri, C = svak,  D =middels, E= sterk grad.)
Og i Sverige graderes den slik:
0 inga påvisbara förändringar
I lindriga benpålagringar, upp till 2 mm 
II måttliga benpålagringar, 2 - 5 mm
III kraftiga benpålagringar, över 5 mm

Kan jeg gå ut fra at C da tilsvarer 1? 
Hvorfor brukes ikke samme system??.. Er en tanke irritert! Jeg er ikke skapt for å vente og jeg hater det!!

Noen som vet?


God Jul

Felix og jeg vil ønske alle våre venner, familie og lesere en riktig God Jul! <3
Ta vare på hverandre, ha det morro, le, spis og kos dere masse  :-)
Vi skal som vi gjorde i fjor feire julen sammen med familien og gleder oss til det.

Felix har "nisset" noen gaver til sine beste venner :-) 


Vintersolverv

Årets korteste og mørkeste dag var veldig bra fra starten av,og siden dagen i morgen allerede har begynt og vil bli både lysere og lengre så gleder vi oss til den.
Dagen i dag, startet vi sammen med Martha og bestevennen Ask.

Bestekompiser <3



Nede ved bilene igjen så er det akkurat nok tid til litt mer lek :-)


en "hundehaug"


Felix er veldig glad i sin venn :-)
Takk for turen Martha og Ask :-)

fredag 21. desember 2012

Den mørkeste dagen i året.

Vintersolverv-årets korteste og mørkeste dag... Og den ble mørk på mer enn en måte. Fikk resultatene på røntgenbildene av Felix sine albuer, det gav ikke godt nytt. AD C/C  :-(
"Svak grad av albueleddsartrose.
Lidelsen angår begge albueledd."
Da jeg fikk tørket tårene så ringte jeg veterinæren og jeg skal innom der etter jul slik at vi sammen kan se på bildene. Jeg trenger også en samtale for å få avklart hva dette innebærer for Felix, for oss og for hans fremtid som en blivende redningshund.
Jeg klarer ikke la være å tenke på hva og om jeg kunne gjort noe annerledes og de tankene skaper skyldfølesle og sorg for den fineste lille vennen min. Jeg tror ikke han har vondt og han halter ikke, og med treningsråd og veiledning så skal han få lov til å gjøre det han elsker så lenge han kan. Men jeg hadde tenkt at vi skulle være lenge sammen så det er mulig vi må inngå noen kompromier slik at leddene hans ikke blir veldig mye værre,veldig fort, han skal ha et godt liv og han skal få gjøre det han elsker mest her i verden, nemlig å springe i skogen å finne folk.


torsdag 20. desember 2012

HD A/A

Resultatet av røntgenbildene for hoftene foreligger allerede. Felix har A hofter!! Jippi!! Jeg er så glad :-)

Synes det er litt rart at ikke resultatet for albuene kommer samtidig, men jeg skal ikke gruble for mye på det men glede meg over det fine resultatet for hoftene. Og så håper jeg at resultatet for albuene blir like bra :-)

Dyrlegebesøk

Mandag den 17. desember var vi på dyreklinikken for den årlige vaksinen og for å få røntget Felix sine hofter og albuer. Først var det opp på vekta, og i motsetning til forrige gang vi var der hvor han ikke vill opp på vekta, så gikk han dit av seg selv da jeg jeg styrte oss mot den. Jeg har trodd at han hadde gått opp litt fra i sommer da han var ca36 kg. Men det hadde han ikke, han hadde gått lit ned. Vekten stoppet på 34.8kg. Felix er og blir en liten gutt :-) <3 Å ta røntgenbildene gikk greit, og mens han sov så fikk han vaksinen sin og fikk klippet ned klørne. Veterinæren syntes bildene så bra ut, men hun studerte de ikke ordentlig så vi får vente i spenning noen uker før vi får resultatet. Jeg har gruet meg til dette og tenkt masse på om jeg har kjørt han for hardt da han var yngre. Om turene vi har tatt har vært for lange og slitsomme.. Jeg har også sett at han fortrinnsvis løfter på høyre bakbein når han skal tisse, og da han begynte å vegre seg for å hoppe så tenkte jeg de mest negative tanker. Jeg var sikker på at han hadde smerter og/eller en skade. Nå tror jeg imidlertid ikke at vegringen for å hoppe skyldes smerter men minnene om hans lavtflyvning i line over verandagelenderet. Hvorfor han foretrekker å tisse med høyrebeinet opp, det er mer usikkert. Er det blitt en vane? Et resultat etter bittskaden i høyre hofte i fjor? Er usikker, og uansett hva resultatet blir av de bildene så skal det bli godt å vite. MEN, jeg håper jo av hele mitt hjerte at bildene viser at hoftene og albuene hans er ok. Håper, håper, håper!!!

Må fortelle om bursdagsgaven hans, pipefotballen. Han elsker den :-) Og da vi skulle legge oss lørdagskvelden så kom han med den i munnen da jeg sa at vi skulle legge oss. Han ville så veldig gjerne ha den med inn, men der satte matmor foten ned, det var ikke aktuelt. Ingen herjing med pipeball på soverommet!!

lørdag 15. desember 2012

Felix 2-år

I dag feirer Felix, resten av Silogårdens F-kull og Felix sin bestevenn Ask 2 år. Gratulerer til alle sammen :-) <3
Felix har feiret sin dag med tur, trening, lek og litt ekstra godt å spise. Han har selvsagt fått en liten gave, en liten fotball med lyd. Mulig jeg kommer til å angre kjøpet av leke med pipelyd for det viser seg at Felix elsker den og det betyr at det har vært endel støy her i ettermiddag :-) Jaja, erfaringsmessig så varer jo ikke slike leker alt for lenge så....
Jeg hadde planer om en fjelltur i dag, men jeg har slått av vekkeklokka i søvne og sov til kl 11 :-/ Vi har bare noen timer med dagslys nå derfor må en være klar og på vei ut senest kl 10 om en skal få gjort noe mens det enda er lyst. Det ble istedenfor en litt kjedeligere tur for bursdagsgutten, men jeg har tenkt å gjøre opp for det om ikke så alt for lenge. Etter tur og litt trening så dro jeg på julegavehandling. 2 timer og 8 julegaver seinere så var jeg klar for å ta med Felix for å trene litt sammen med Stine og Diego.
Stine har et stykke vei å kjøre så Felix og jeg tok oss en liten miljøtreningsrunde på området der vi hadde avtalt å møtes. Møteplassen er et industriområde hvor det står lagret de mest utrolige ting. Ting som en kan hoppe opp på, gå på og krype igjennom. Felix har jo en "greie" når det gjelder det å skulle hoppe opp på noe eller hoppe over noe så jeg forsøker nå så ofte jeg kan å finne ting som han kan hoppe opp på eller over slik at han skal komme over den redselen sin. Jeg har muligens kommet på årsaken til hvorfor han er redd.Vi hadde nemlig en episode da vi var på besøk hos min søster i Sarpsborg, hvor han hoppet over verandagelenderet og først havnet i en nyklippet hekk, og deretter i  bakken...men hvor han nok ble litt "hengende" fordi lina var for kort.... det kom ikke så mye som et pip fra han da det skjedde, men dette er den eneste grunnen jeg kan komme på som kan ha gitt denne redselen for å hoppe. Det må jo ha gjort vondt, både det å treffe de kvasse nyklipte greinene i hekken og å bli delvis hengt etter lina. Lina var lang nok til at han ikke ville ha blitt hengt om han hadde stått oppreist, men da vi koblet han løs så satt/hang han mest etter lina. Rimelig fortumlet. Stakkars. Han var i line fordi verandaen deres har to åpninger og de har ikke gjerde rundt eiendommen så om han skulle være sammen med oss så måtte han stå fastbundet. Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at han kom til å hoppe over verandgelenderet som sikkert er 80-90 cm høyt. Jeg tenkte derfor ikke på å sjekke om lina var så lang at den rakk bakken på andre siden :-/ Jeg har lært nå da, jeg kommer ikke til å gjøre samme tabben igjen. Og jeg er sjeleglad over at det ikke gikk værre. Han kunne jo ha skadet seg alvorlig.
Nå når jeg er klar over hva som kan være årsaken til hans redsel så har jeg større tålmodighet med han og jeg forsøker å få han til å forstå at det ikke alltid er farlig å hoppe opp på eller over ting. Og iallefall ikke om jeg ber han om det.  Og det går fremover :-) jeg sørger for at han alltid skal lykkes, og om han vegrer seg så kommer han alltid etter om jeg klatrer opp først. Og har han først hoppet en gang så kan han gjøre det igjen og igjen også uten at jeg klatrer opp først. Det gleder hjertet mitt når jeg ser hvor morro han synes det er når han våger og hvor stolt han blir over å  mestre.
Lydighetstreningen med Stine gikk sådær, jeg sliter virkelig på lydighetsbanen. Jeg suger faktisk....
Det gikk riktignok ikke så ille i dag som det gjorde på torsdagens trening og da var jeg helt nede i den mørkeste undergrunnen etter treningen. Og tanker om å gi opp denne treningen var dominerende.... men en natts søvn dempet alle de depressive tankene så jeg forsøker litt til.
På tross av at jeg ikke er like pessimistisk nå så erkjenner jeg at dette får jeg virkelig ikke til og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal få til appellen som går av stabelen i februar og som vi MÅ bestå om vi skal ta B-prøven i Lavine og B-prøven i ettersøk. Men, det som gradvis ser ut for å bli bedre er Felix sin mestring av å bli "tafset" på. Jeg bruker "omvendt lokking" og øyenkontakt med meg for å få han til å sitte i ro når andre skal ta på han, og han rygger ikke for tiden! :-) jeg håper det varer.... I tillegg trener jeg med klikker når jeg berører han på hodet, på snuten, på ørene og når jeg løfter på leppene... At jeg ikke har tenkt på dette tidligere er jo bare trist, men men forhåpentligvis så vil han med mer trening ikke bare tolerere men også sitte i ro på tilgjengelighetsprøven.

Vel vel..nok elendighet :-)
Her er noen bilder av dagens bursdagsbarn <3

Bursdagsgutten og hans nye fotball :-)



Dette var morro synes Felix :-)
 Miljøtrening. Vi går omkring på området og jeg velger ut forskjellige saker som jeg tenker at er greie ting for Felix å hoppe opp på. Og jeg begynner med ting som er ganske lave for gradvis å øke utfordringene. Han hopper opp på alt i dag, riktignok må jeg opp først. Men når han først har hoppet opp en gang så trenger ikke jeg opp flere ganger.
Disse betongbjelkene ble en utfordring men etter litt sutring over at han egentlig syntes det ble litt skummelt så kom han opp. Flinkingen :-)<3

Se på meg mor!! Eg kom meg opp!! Juhu!!

..må bare sjekke forholdene..

..."jada eg kan sitte mens du fomler med det der apparatet ditt men bare ikke tro at eg skal sitte å se på deg, eg har annet å gjøre"..
Da vi kom hjem fra treningen var det tid for mat og litt leking med den nye fotballen før han fant plassen sin og sloknet. Litt sliten :-) Siden han har kort ladetid så regner eg med at han snart er på farten igjen og da skal han få en grisehaleå kose seg med. Bursdag er bursdag og da skal en kose seg hele dagen :-) <3

Like før midnatt ble det tid for litt godis :-)
..nam nam ..Felix gjør hva som helst for en grisehale :-)

tirsdag 11. desember 2012

Mørketidstur til Sørtinden.

Felix og jeg har flere ganger den sisten tiden tatt turene våre på noen øde områder for at han skal få springe løs, og for at jeg skal bli vant til å gå med trugene. Lørdag var vi på tur til Sørtinden. Vi har veldig lite snø og den snøen som er er knallhard,og tildels isete. Det ble endel springing på Felix da jeg kjørte litt innkalling på han og vi lekte med kongen hans. Springing på skaresnø i nedoverbakker er ikke så smart fikk vi erfare, han var nemlig sår på potene etterpå. Og da vi hadde "mor ser på utsikten pause" på toppen så oppdaget jeg blod i snøen :-/  Det ble en roligere tur nedover, ingen innkallingstrening eller lek med kongen. Likevel var vi fornøyd med turen begge to. Felix er jo som et barn i en godisbutikk når han får springe løs. Han elsker det. Han springer jo mye løs når vi er på trening, men da er han jo på jobb og tuller ikke med snusing,herjing eller   rulling i snøen. Jobb er jobb :-) og så er det deilig å få være løs uten å være på jobb også :-)
Jeg har tatt noen bilder og filmet litt, glemte imidlertid å skru av kameraet da vi hadde fotoseanse midtveis, og batteriet var derfor tomt da vi kom på toppen, derfor ingen bilder fra toppen denne gang.


Ikke lett å stoppe eller få satt seg når det er så bratt og glatt. Han dytter borti meg idet han kommer inn og får ikke satt seg riktig fordi han sklir bakover :-) Men han vet iallefall hvor han skal <3

fredag 30. november 2012

Mørketid

Solen er nå under horisonten på den nordlige halvkulen. Det betyr at vi nå ikke kan se selve solen, men vi har likevel noe timer med lys hver dag. Og på klare kalde dager ser vi solstrålene bak fjellene:-)

Dette bildet er tatt i dag like før kl 1300. Felix og jeg er på vei ut for å gå litt i terrenget. Og siden jeg vil at Felix skal få springe litt løs så kjører jeg ut av byen og til et område hvor han kan få springe og herje uten stor fare for at vi skal sjenere noen.
Vi reiser ut til Finnvikdalen, en 20 minutters biltur fra oss. Fra treningen tidligere i uken vet jeg at det nå er skareføre og at skaren er så hard at jeg ikke synker ned i snøen, likevel velger jeg å ta på meg trugene. Vi må gå gjennom noe skog og jeg er usikker på om snøen vil holde meg der skogen er tettest.

Felix elsker å dra ut hit, og de første minuttene etter at jeg har sluppet han løs så har han sitt vanlige lille valperace :-) Jeg burde ha filmet dette en gang, han er nemlig ubetalelig morro. Og det lyser glede av hele han der han springer som en gal i store sirkler rundt meg.

Felix venter på meg
 Det som forbauser meg noe når vi er ute på tur er hvor flink han er til å holde seg i nærheten av meg. Når vi trener og han er "i søk" så springer han gjerne langt fra meg både mens han leter opp ferten og når han har fert av figurant i nesen.
Vi leker litt med kongen..Jeg har kastet kongen og han har hentet den og er på vei inn til meg med den..flinkingen :-) <3

Dette bildet er tatt ca 30-40 minutter etter det første bildet i dette innlegget.  Vi er nå inne i de blå timene :-)

Felix i full konsentrasjon...hører han noe? ser han noe?

Konsentrert også her..

Og litt etterpå...mer lek og springing :-) Og selv om jeg har kameraet mitt på "sports"innstilling så blir bildene uklare.

ett lite sekund i ro :-)

søndag 11. november 2012

Nedtur... men også noe positivt.


Vi har denne helgen vært på besøk hos mine foreldre som har flyttet . De har solgt sin enebolig og flyttet inn i en leilighet på et helt nytt sted. Leiligheten ligger i 3.etg og for å komme opp så må en enten gå opp en noe luftig trapp eller ta heis.
Som dere kanskje har fått med dere så var vi på en trening for 14 dager siden hvor Felix overrasket meg noe med sin måte å reagere på da han skulle i duftlabben. Han overrasket meg nå også. Vi går trapper og vi har  kjørt heis avogtil ( lurer meg inn i nabobygget her vi bor og har trent der..dvs vi trente der frem til de satte opp lapp om at hunder i heisen var forbudt) Og det har vært helt ok!
Felix hadde ikke lyst inn i heisen der mine foreldre bor, han vegret seg, men ikke så mye at jeg ikke fikk han med inn. Og på vei opp så krøp han litt sammen. Vel oppe i riktig etasje så overrasket han meg på nytt, han viste tegn på usikkerhet bortover gangen. Gangen ser riktignok ut som en byggeplass, det står trillebårer, materialer,isolasjon,kjøkken og bade-inredninger, verktøy mm. Vel inne i leiligheten oppfører han seg enda mer usikkert. Ikke vil han inn på badet og han vegrer seg for å gå over dørstokker og parkettlister. Jeg blir helt matt!! HVA er det som skjer, hvorfor oppfører han seg sånn?
Jeg gjør noen forsøk på overtaling men ender opp med å overse adferden hans og la han finne ut av det på egenhånd. Og i løpet av helgen så finner han ut av det, og han går over gulvet der som hjemme. Siden jeg er ute med han minimum 3 ganger i døgnet så blir det også noen turer bortetter den korridoren som han synes er ekkel og vi kjører  heis og går trappen..Også trappen viser seg å være ubehagelig. Han nøler ikke med å gå hverken ned eller opp men han viser med hele seg at han ikke synes at dette er så morro.
Men som sagt siden han må igjennom både korridoren, ned trappen evt ta heisen så finner han også ut av disse tingene i løpet av helgen. Og det er morro å se at han blir tøffere. På slutten av helgen er trappen blitt morro og korridoren spennende med alle tingene som han kan stikke snuten sin borti for å undersøke.. Men akk så slitsomt!! Han har vært utkjørt av disse inntrykkene og sovet masse mens vi har vært på besøk.
I tillegg til disse tingene så fikk vi oss en ekstra nedtur fredagsettermiddagen da mamma og pappa fikk besøk av et vennepar. Da de kom inn døra så syntes han visst de var skumle for han skjelte de ut etter noter. Oji så sinna/usikker?? han ble og jeg måtte jobbe for å få han rolig. Dette er første gang at han reagerer så negativt på nye mennesker etter all treningen vi har hatt i sommer. ( Ekstra treningen vi fikk fordi en idiot av en mann syntes han hadde rett til å vri om øret til Felix samtidig som han kjelte og koste med han, og det uten at Felix hadde gjort noe annet enn å være lykkelig og glad)
Siden jeg var så uforberedt på reaksjonen hans og ikke hadde med meg spruteflasken med vann for å få han ut av det moduset han gikk inn i så måtte jeg fysisk ta han bort fra situasjonen. Jeg plasserte oss i andre enden av stua og jobbet med han der til han hadde roet seg. Heldigvis så roet han seg fort og vi kjørte taktikken som vi har brukt i hele sommer, nemlig at han får hilse når han er klar og at hilsingen skjer på hans premisser. Det går ikke så veldig lang tid før nyskjerrigheten blir større en skepsisen så han går helt greit bort til begge gjestene i løpet av kort tid...Litt seinere samme kveld kommer ett annet vennepar av mamma og pappa og disse reagerte han ikke på overhode. Heller ikke den ene i dette paret som er livredd hunder, reagerte han på.
Jeg er som et spørsmålstegn for tiden, ikke vet jeg hvorfor han viser seg SÅ miljøsvak. Han har ikke vært så pysete som dette tidligere. Og jeg blir ganske fortvilet. Hva er det som skjer? Hva gjør jeg nå?
Jeg tror jeg vet hva jeg skal gjøre så jeg må bare sette av tid til mer miljøtrening, i litt annet miljø enn det jeg vanligvis utsetter han for... Og i tillegg så tar jeg som vanlig imot ALLE kloke forslag med takk!!

Vi klarer oss jo ganske bra på mange områder Felix og jeg, men der jeg ikke helt klarer å knekke koden er på lydighetsbanen. Og for å kunne ta B-prøven i NRH så må vi bestå apelløvelsene, ferdighetsmessig på runderingsiden og søkssiden så mener instruktørene at vi skal være klare for B-prøven både i Lavine og ettersøk i 2013. Men vi må altså ta apellen først. Siden jeg har innsett at jeg ikke klarer å få til dette på egenhånd så har jeg derfor meldt oss på et nytt kurs. I tillegg satses det nå mer på lydighet i treningslaget (NRH)da vi er flere som må ha apellen fo å komme oss videre. Kurset Felix og jeg tar er et kurs med grunnferdigheter og jeg tar dette kurset kun fordi kursholder anbefaler dette kurset før lydihetskursene som kjøres på denne hundeskolen. Jeg tenker også at det kan være nyttig å trene på flere av grunnferdighetene så jeg anser kurset for å være nyttig selv om vi kan noen av ferdigehtene som læres på dette kurset.
Kurset startet på torsdag og vi jobber nå litt hver dag med de øvelsene vi fikk innføring i. Vi øver på å leke (lek er vi egentlig ganske gode på :-))og på noe som kalles omvendt lokking. Som han forøvrig tok ganske fort :-)  Og vi gleder oss til neste kurskveld for innføring av nye øvelser :-)

søndag 4. november 2012

En aldri så liten seier....

....over Flexiline mafiaen ;-) No var ikke Eva så lenge i paradis, men eg akter å nyte alle små oppturer alt eg kan. Forrige helg da det gikk så dårlig på trening sa Øyvind på Oslo hundeskole noe som eg har tenkt endel på. Tankene har ført til litt handling i forhold til hva jeg gjør og ikke gjør i møte med andre hunder. Og foreløbig så ser det ut for å gå overraskende bra. Vi er ikke akkurat "klokkerene" i passeringen av andre hunder, men vi har nesten ikke hatt utfall med bjeffing,knurring og gurgling i passeringen den siste uken. Felix springer riktignok i sin lines lengde i forsøk på å hilse, men siden han ikke kommer lengre enn linas lengde og eg ikke stresser i andre enden så har det den siste uka holdt at jeg med rolig og myk stemme sier "Felix, kom" Han har da (etter å ha tenkt seg litt om) danset inn på venstresiden min, med full fokus på meg <3 Noe som jo selvsagt blir rikelig belønnet. I dag har vi for første gang denne uka møtt den der lysebrune cocker spanielen som vi tidligere har hatt store problemer å komme oss forbi. I dag: Felix vil gjerne bort, men jeg lager ikke noe styr av det og for første gang i historien kommer vi oss forbi denne forhatte ekvipasjen uten tull. hehe og eg e sikker på at eieren til cockeren blei like forbausa som meg.. Eg forventer egentlig at vi kommer til å få noen alvorlige tilbakefall, det avhenger nok litt av hvem vi møter og hvor. Men som sagt, eg har tenkt å kose meg mens eg kan.

Dagens trening gikk forøvrig veldig bra. Meldinga sitter nå så bra i følge instruktøren at vi kan gå over på neste trinn. Gleder meg til å avansere :-) Felix var fornøyd og sliten da vi kom hjem, det tar på å springe i våt snø som ligger oppå langt gress som gir ekstra svikt når en springer i det.

søndag 28. oktober 2012

Stor fallhøyde

I dag skulle vi ha spesialsøk. Vi skulle til Oslo Hundeskole avd Tromsø som har en duftlab-benk hvor en kan trene opp hundene på helt spesifikke ferter. Og jeg gledet meg veldig! Vi har gjort dette før og da syntes Felix at dette var veldig  morro. Før vi dro snakket jeg og Stine (Diegos matmor)sammen om hvordan det kom til å bli, og jeg var skråsikker på at dette kom til å gå helt fint. Jeg så ikke at vi kom til å få problemer av noe slag på den benken....
Så feil kan en ta!! Da vi kom ut til Øyvind som har hundeskolen, så ville ikke Felix opp på benken i det hele tatt!! Jeg var målløs! Han vegret seg, torde ikke hoppe opp og når han etter mye overtaling og "litt hjelp"( les: ble løftet)  kom seg opp på benken så hadde han mer en nok med seg selv, han var så preget av det hele at han glemte å bruke nesen. Han hadde mer en nok med bare å overleve denne grusomme opplevelsen og dette grusomme stedet... Forrige gang han gjorde dette så hoppet han selv opp på benken, og han forstod fort hva han skulle gjøre, nemlig markere med snuten på den boksen som inneholdt noe for å få godbit... HVA har skjedd tenkte jeg? Hvorfor takler han dette så dårlig nå når det gikk så bra forrige gang? Stort sett så fikk vi han til å sette fremlabbene på bordet, men han ville ikke hoppe opp med hele kroppen.
All tiden som vi skulle hatt til å "hjernevaske" han til å markere på en spesiell duft ble brukt til å få han til å hoppe opp og bli på benken. Dette var skikkelig nedtur :-/
Og jeg må si at jeg er veldig usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Det var ingen fare for Felix i det å hoppe opp på dette bordet, han kunne ikke skade seg på noe vis. Men var det riktig av oss å tvinge han opp? Eller burde vi ha lokket og luret og latt han funnet det ut selv at han skulle opp. Jeg vet ikke..
Vi tenkte at det kanskje hadde noe med benken å gjøre, eller rommet eller begge deler og besluttet derfor at vi skulle gi han et overværssøk med løsbittmedling ute. For at han skulle få en positiv avsluttning på det hele.Vi plasserte en figurant i en traktorhenger hvor en av sidelemmene og baklemmen var nede. Jeg sendte han ut i søk og etter litt leting for å lokalisere hvor ferten kom fra så fant han figuranten. Men heller ikke her ville han hoppe opp. Han sirklet rundt hengeren og var oppe med fremlabbene men fikk ikke baklabbene med seg...Og vi så at han var på vei til å gi opp da instruktøren vår ber meg om å gå nærmere for å støtte han. Jeg måtte helt opp i hengeren for å få han opp :-/
Mellom forsøkene inne på duftlabben forsøkte vi også et lignende søk ute. Her sto krukkene med duft på bakken. Hundene skal markere på riktig krukke for å få belønning. Også her trodde jeg at det skulle gå greit, men unge herr Felix var ukonsentrert som bare det med virring alle veier og i alle retninger, og det ble veldig tilfeldig at han fikk noen markeringer som gav belønning... SUKK.
Hva vi må jobbe enda mer med? Joda i tillegg til alle de andre tingene vi må jobbe med så må vi jobbe med bakpartskontrollen, som jeg forøvrig har jobbet med tidligere og som jeg nå trodde var grei, og jeg må styrke selvtilliten hans. Og vi må jobbe enda mer med konsentrasjonen.
Da vi kom hjem tok vi en runde utenfor huset hvor det er en naturseinsmur som er ca 1 meter høy, på de høyeste punktene, dvs høyere enn både benken og hengeren. Jeg startet med å sende han opp på ett litt lavere sted og han hopper opp som han ikke har gjort annet hele sitt liv. Opp og ned, opp og ned og gradevis blir det høyere. På det høyeste punktet hopper han fortsatt rett opp uten å nøle. Også fra stillestående... Mangel på generalisering i tillegg til alt det andre? Jepp, tydeligvis.

Det positive er jo at vel oppe i hengeren så henter han løsbittet og jeg forter meg ned for å være klar til å ta imot det. Han avleverer fint og på påvisning må vi gjennom samme prosedyre for å få han opp. Vel oppe hos figurant er det jo selvsagt julekveld og nyttårsfeiring på en gang...

Nå skal det sies at Felix var i dårlig form tidlig i mårrest. Kl 05 våknet jeg av en urolig hund som kastet opp. Jeg hørte mye lyd fra magen hans også så jeg kledde bare på meg og gikk ut med han i tilfelle han hadde noe som skulle ut bakveien. Vi gikk en liten tur på ca 30 minutter og da var han helt som vanlig igjen. Avføringen var også normal. Etterpå sov vi noen timer til før vi hadde en rolig søndagsmorgen med mat og avslappning før det bar avgårde til trening kl 1130. Om dette påvirket formen hans i dag kan vel hende, men jeg velger å ikke satse på at løsningen er så enkel.

Han er iallefall sliten nå, og har sovet det meste av tiden etter at vi kom hjem. <3


onsdag 17. oktober 2012

Hva gjør en med en uventet fri-formiddag?

Ja, hva bruker man en uventet fri-formiddag til? Jeg blingset på turnusen min i dag og troppet opp på jobb 7,5 timer før jeg skulle. Vel hjemme igjen var jeg såpass våken at det ikke var snakk om å legge seg igjen, så hva skulle jeg finne på??
Jeg hadde ikke før kommet inn døra før Felix tok initiativet til litt apport og holdetrening. Han tror seriøst at hans store oppgave her i livet er å springe rundt med skoene mine i munnen, og jeg hadde bare såvidt fått av meg skoene når han tar en av de i munnen og stikker inn i stua. Jeg tenker OK, da trener vi! For å utfordre han litt på dette med å holde så vil jeg forsøka å få han til å holde skoen samtidig som han har en godbit liggende på snuten. Og det er VANSKELIG synes Felix, det er så vanskelig å sitte i ro!! Men vi lykkes til slutt selv om jeg må legge godbiten høyt oppe på neseroten hans for å få det til. Det ene bildet er uklart og dårlig, blitsen var av, men dere kan se en halv svensk kjøttbolle ligge nesten mellom øynene hans :-)


Når jeg skryter av dette på FB får vi invitasjon om å bli med Martha og Ask på tur. Vi kaster oss rundt for å møte de. Det er kjempelenge siden sist! Og vi gleder oss :-)

Som vanlig er gjensynsgleden stor:-) OG det er herlig å se at de fortsatt er så gode venner. De er jo 22 mnd, og nesten for voksne hannhunder å regne.

SÅÅÅ morro å møtes!



...der du snuser , må jeg snuse

..og omvendt...

...kommer du eller...

....hehe..ta meg om du kan!!

...hva er det du finner??




Vi avslutter med en fellesdekk, en ikke helt vellykket en. :-) Det ble for vanskelig å ligge så lenge. Vi justerte på kravene og det klarte de fint. Men, her er potensiale på å gjøre det bedre, mye bedre, så her er det bare å øve.

Tusen takk for en fin tur Martha og Ask:-) <3 <3

lørdag 13. oktober 2012

Spor og rundering/meldingstrening

Denne uken har det blitt litt trening hver dag. Mandag hadde vi meldingstrening /runderingstrening sammen med NRH. Det var første gang vi skulle rundere i mørket så jeg var veldig spent på om han ville gå ut, men samtidig så har ikke mørket vært noe problem tidligere så jeg var ikke akkurat bekymret. Vi trener nå på ulike momenter i runderingsløypen og i tillegg til at det var mørkt så var terrenget ulendt og tildels litt bratt.
Han er jo veldig "høy" når vi trener, derfor har jeg den siste tiden kjørt en liten lydighetsøkt like før vi skal gå spor eller rundere.Og om det er wishful thinking, tilfeldigheter eller fakta så synes jeg å oppleve at han får litt mer kontroll på stresset sitt når vi trener kontakt og lydighet først. Og blant annet så "tygger" han ikke så mye på løsbittet når vi har trent kontakt og lydighet på forhånd.
Når det er vår tur til å komme til runderingsløypen så er han fortsatt giret og han er ikke vanskelig å få ut i terrenget og han er heller ikke redd for å gå langt ut. Når han finner figuranten er han veldig målbevisst på hva han skal hente og stormer deretter tilbake til meg med meldingen. Han braker gjennom skog, hopper over stokker og greiner og springer i oppoverbakke med meldingen godt plassert i munnen. Han mister meldingen 2 ganger ved midtlinjen men plukker den opp uten at jeg trenger å si noe, setter seg og venter til belønningen kommer før han slipper. Vi kjører ingen påvisning enda.

Tirsdag var vi ute på formiddagen og jeg hadde planlagt et langt spor, med sporoppsøk og terrengskifter. Sporet ble 1090 meter med 6 gjenstander. Det ligger 1 time før vi går det. Tidligere så har vi hatt dårlige starter av sporet fordi Felix sitt stress har gjort at han har begynt å grave like før påsett. Dette fordi det å sette på lina og henge den korte lina rundt nakken min har tatt for lang tid. ( i følge han.-)) Men med en godbit i munnen har dette "løst" seg, jeg forsøker nå å gjøre godbiten mindre og mindre og mer og mer skjult for at han ikke skal bli avhengig av å se en stor kjøttkake ( svensk kjøttbolle :-)) i munnen min. Og det ser ut til å fungere:-)
Påsett av sporline går helt fint, sporoppsøket like så. Og Sporet :-)
Dette er hans første  kilometerspor og han går det kjempebra! Han går riktignok av ca halvveis, men jobber knallbra og når jeg tilslutt slipper lina og lar han få ta en stor nok sirkel så finner han tilbake til sporet selv. Området hvor han går av har terrengskifte og det er mulig noen også har krysset sporet akkurat der for han jobber veldig med noe litt utpå myra, han støvsuger bakken og jeg hører han jobber. Morro :-)
OG enda  mer morro er det når han finner tilbake til sporet og ganske kjapt etterpå finner en av gjenstandene. Han har en liten periode gått over de aller minste gjenstandene, men i dag plukker han alt! Potesokk, strømpe, en 7 x2 cm bit av en stoffline, en 7x 2 cm bit av en gummiline, en hanske og slutten som også er en hanske. Vi har julekveld og nyttårsaften ved slutten og jeg er egentlig litt overrasket over hvor kvikk han enda er. Han er ikke så sliten som jeg trodde han skulle komme til å bli og jeg tror han kunne gått en god del lengre :-)
Vi leker oss derfor tilbake til bilen hvor vi roer litt ned før vi drar hjem.

Onsdag er det ny rundering/meldingstrening sammen med NRH. Han får 10 slag. Figurantene er ute på 50 meter og de sitter, står og går. Han får også en gruppe med mennesker. Og han takler det kjempebra! Jeg fikk ikke trent så mye lydighet med han som jeg hadde tenkt før det ble vår tur og det merkes. Han klarer fint å springe ut, hente og tilbake igjen.. men han tygger MYE når han setter seg med løsbittet i munnen.
Til sist får han to slag i en kjempebratt skråning. Jeg vil se om han klarer å holde løsbittet i den bratte nedoverbakken... Bakken er så bratt at han tar en liten omvei for å komme opp, men på returen kommer han den korteste veien, med bittet i munnen..helt frem :-) På neste slag er ikke skråningen så bratt og han kan der springe rett opp og igjen kommer han korteste vei ned til meg, med bittet i munnen HELE veien ned :-) Jeg er råfornøyd!
Instruktøren vår eg også fornøyd og vil at vi på neste trening gir han EN påvisning.

Torsdag skal vi forsøke oss på et spor som har ligget over natten. Sporet ble forsøkt gått av en annen ekvipasje kvelden i forveien, men de gikk av nesten ved sporstart. Felix tar påsett av line og sporoppsøket veldig bra. Og så blir det litt rot der jeg antar at den andre ekvipasjen gikk av. Felix forsøker seg også på litt bakspor, men jeg avbryter den ferden og setter han på riktig vei og når han da får summet seg så går han sporet, det riktige sporet og finner gjenstandene. Sporet er krysset av den andre ekvipasjen flere steder og Felix vil gjerne ta dette sporet men fordi jeg vet at sporet ikke krysser en bestemt bekk så klarer jeg ved å stå i ro å få han til å velge sporleggers fert.. Ikke det perfekte sporet å gå kanskje, men jeg blir påminnet at vi må trene på kryssede spor.

Fredag er det ny rundering/meldingstrening med noen av treningskompisene våre i NRH. Vi møtes etter arbeidstid og fordi jeg har hatt fri så drar jeg avgårde litt tidligere for å legge spor til ettpar av de andre ekvipasjene.
Vi tar bare 6 slag i dag, og varierer på hvor langt ute vi har figurantene, men de er ute på 40-60 meter. Han får stående, sittende og gående figurant og han får en figurant oppe i et tre. Og løser oppgavene strålende:-) Bortsett fra voldsom tygging på midtlinjen  og igjen er det min feil da jeg ikke får trent kontakt /lydighet på forhånd...jeg må bare ta meg tid til å gjøre dette, men jeg synes det er litt vanskelig å få lagt inn det når vi er så få på trening og jeg må være figurant helt til det er vår tur...
På 4.slaget legger vi inn en påvisning. Han forstår ikke helt hva som skal skje, men springer sammen med meg ut til figuranten og belønnes også der :-)
Etterpå får han 2 nye slag hvor belønningen foregår hos meg på midtlinjen.
Oppsummert så har denne siste tiden vært en eneste stor opptur. Og jeg får tilbakemeldinger om at det vi får til er veldig bra og morro å se på :-)

Jeg vet at vi kommer til å møte veggen (igjen), og jeg vil anta at vi braker inn i den,med hodet først og i kjempefart. Og det vil skje når jeg minst venter det. Derfor er det bra med uker som dette slik at en ikke mister motet eller går lei. Jeg har dessuten veldig kort hukommelse når det gjelder de sviende nederlagene så jeg kommer relativt fort ovenpå igjen ;-)

torsdag 11. oktober 2012

Flexiline

Vi HATER  hunder som kommer i Flexiline..Og vi liker ikke eierne deres noe særlig heller. Særlig den sorten der hunden får lov til å bruke alle sine 3 eller 5 meter og der eieren ikke forsøker å hanke inn, korrigere eller avlede hundens adferd når den stormer mot andre,knurrer eller bjeffer. Vi har særlig aversjon mot en Cocker spaniel og hans eier som vi avogtil møter i gata her vi bor. Eieren ser at jeg må jobbe som bare det med min hund og likevel så får hans hund lov til å storme mot oss, men ikke helt bort selvfølgelig (forøvrig så har jo jeg akkurat da mistet kontakten med Felix og han hiver seg frem og vil møte denne hunden, men ender bare litt over 1 m fra meg fordi lina hans bare er 1,60.)
Sist dette skjedde så hadde Felix og jeg hatt 2 fine passeringer hvor Felix "trippet" ved min side med full oppmerksomhet på meg og den belønningen han gjerne vil ha. Jeg var derfor så oppløftet av den suksessen at jeg nok ble vel overmodig da jeg så hvem som kom imot oss... Jeg jobber med Felix og har det meste av hans oppmerksomhet og klarer ved bruk av "Nei" når han titter bort på den andre hunden og ros når han ser på meg å komme helt på høyden med den andre hunden. Den andre hunden har selvsagt fått masse line av sin eier og er bare ettpar meter fra oss(men på høyde med oss) da han begynner å knurre. Knurringen er som en avtrekker på Felix. Han bråsnur, han har nå fullt fokus på den her lille lysebrune hårete hunden som ikke bare er så freidig at den nesten kommer helt bort til oss men den knurrer også!! Det skal vi neggu ikke ha noe av tenker nok Felix og gjør seg stor i kroppen og mørk i målet...Jeg må frem med mitt hemmelige våpen, spruteflasken med vann for å få roet situasjonen. Felix er ikke så glad i den der spruten som treffer han midt i fjeset, men den er ganske effektiv. Jeg får brutt den adferden han er i og vi har vært gjennom dette så mange ganger nå at etter en sprut eller to med vann midt i fleisen så setter han seg når jeg sier "SITT"....Og da vanker det jo selvsagt ros:-)
Mens dette pågår så gjør den andre hundeeieren ingenting. Ikke snakker han til hunden sin og ikke korter han ned på lina og ikke sier han noe til meg..Forøvrig så sier ikke jeg noe heller.. Og jeg mistenker han egentlig for å kose seg når han ser at vi mislykkes gang etter gang når vi møter de... Drittsekk!!

Forståelsen for at hunder som får lov å virre foran sine eiere i Flexiline gjør Felix utrygg fikk jeg da vi var hos Østlies. En ekvipasje der brukte Flexiline og alle de andre brukte andre liner når de luftet hundene sine. Hundenes adferd var forskjellig. De som hadde vanlige kortere liner gikk ved eiernes side, disse kunne vi etterhvert la passere uten at vi hadde noen utfall, men denne ene hunden i Flexiline som stormet hit og dit og forran eieren sin , denne hunden klarte ikke Felix å sitte i ro å se på at passerte oss ... Oppdagelsen gav meg en aha-opplevelse og jeg forstod nå mye mer av hvorfor noen passeringer går lett og andre ikke går i det hele tatt..

Og når ikke suksessen går meg til hodet så jobbes det med dette, og vi er kommet dit at noen hunder i Flexiline kan passeres. Jeg må bare sørge for å ha mer enn 3 meters klaring og den andre hunden må være uinteressert i oss. Da går det helt greit. Men siden vi nesten er kommet inn i en vane når det gjelder akkurat den cocker'en så bør jeg nok sørge for enda større avstand evt snu når jeg ser de. Eller jeg kan snakke med denne hundeeieren og høre om han ikke heller kan hjelpe meg i istedenfor å sabotere.


søndag 30. september 2012

Søndagstur til Rundfjellet

Eg hadde egentlig planer om å gå helt opp på Lille Blåmann/Stålhovet, men eg sov alt for lenge og siden eg ikkje helt vet hvor lang tid jeg ville bruk oppover, så våget eg ikkje gå videre fra Rundfjellet og opp. Det blir mørkt rundt kl 19, og eg har ikkje lyst å rote rundt der oppe i mørket.  Turen opp til Rundfjellet er en fin liten tur på ettpar timer, tur-retur.
Felix er selvsagt med :-)

Utsikta mot Kjølen.

..Store Blåmann..

mot Tromsdalstiden.. som har fått snø på toppen.

Håkøya, Tromsøya og fastlandet 

Utover Kaldfjorden Store Blåmann til venstre og Kjølen til høyre.

Denne unge mannen rullet seg i kumøkk på turen...om han forstår hvorfor han må dusje er uvisst. Men å dusje er tydeligvis ikke like morro som å rulle seg i møkk...

lørdag 29. september 2012

Trening med NRH og redningsskøyta Gideon

Dagens trening har vært båt-tilvenning. De litt mer erfarne hundene og de som er så miljøsterke at de ikke påvirkes av miljøet fikk også gjøre søk fra båt. Siden Felix reagerte såpass kraftig sist vi var i båt så skulle vi bare trene på å være ombord og gå av og på. Og jeg vet ikke hva som har skjedd siden sist men det gikk mye bedre i dag enn forrige gang. Vel brukte jeg litt tid på å få han ombord i båten på den første turen, men når han først hadde gjort det den første gang så var det ingen sak de andre gangene. Og for hver tur ble han litt tøffere. På siste turen så gikk han litt til og fra men stod også tidvis ved båtripa med snuten ut i vinden :-)
Vi ble fraktet til to ulike kai/bryggeanlegg hvor vi gikk av og ventet til båten kom tilbake med nye ekvipasjer. Mens vi ventet brukte vi tiden til litt lydighetstrening og miljøtrening. På den ene kaia var det paller, lastebildekk og lastebilhengere som vi lot hundene få hoppe opp på.
Her er vi ombord :-)


Vi venter på den siste kaia. Båten legger til med baugen ved denne kaia og det betyr at  når vi skal av og på båten så må vi klatre opp/ned en liten leider. :-) Det gikk såder for Felix sin del, men han kom seg både opp og ned selv.
Vi skal nå fra kai nr 2 og tilbake til utgangspunktet. Jeg ser ikke videre elegant ut her men jeg har litt problemer med å holde igjen Felix  :-)

Fornøyd ekvipasje etter dagens økt. Av og på båten 3 ganger, 3 turer,3 forskjellige brygger/kaianlegg.  Og en hund som i løpet av dagen bare ble mer og mer selvsikker. Love It! <3

Her kommer siste pulje tilbake til basen :-)